Unngå nestenulykker - rett opp feile navn i norske slekter

Started by Kjell Odding on Thursday, July 15, 2010
Problem with this page?

Participants:

Showing 1-30 of 51 posts

I dagens ryddesjau kom jeg over en kan som het Hans Nicolai Hansen som var pyntet med 99 mulige tilsvarende profiler. Det store antallet skyldes sikkert at han hadde et svært vanlig navn i hans levetid og dessuten hadde foreldrene også svært vanlige navn. Foreldrene het henholdsvis Hans Hansen og Anna Elisabeth Kristoffersen.
Det gikk rimelig radig unna helt til jeg kom til et tilfelle hvor det meste stemte men ikke morens etternavn. Dama var født i 1770 og kunne selvfølgelig ikke ha hatt navnet Kristoffersen - trolig het hun Pedersdatter, patronymet etter sin far. Altså hadde hun feilaktig blitt kalt Kristoffersen fordi hennes sistlevende ektemann het Kristoffersen.

I dette tilfellet kunne jeg kommet i den situasjon at jeg hadde avvist et tilfelle som var riktig og da ville geni.com utelukket dette alternativet automatisk i ettertid. Jeg vil derfor anmode om å ta seg god tid og sjekker om de omkringliggende navnereferansene er riktige når man er i prosesser med å slå sammen eller avvise sammenslåinger. Det optimale hadde likevel vært en aksjon hvor alle som administrerer norske profiler, tok seg en gjennomgang på disse og sjekket om patronym, etternavn i henhold til navnereglene av 1923 er riktig plassert i profilene. Jeg mener at hvis personen selv, eller ektefellen, levde etter 1923 så kan etternavn godkjennes. I motsatt tilfelle bør patronym brukes. Uansett bør riktig navn brukes hvis man vet hvilke navn personene faktisk anvendte i hverdagen. Her er link http://www.geni.com/documents/view/6000000005504552001?doc_id=60000... til navneloven - se sammendraget som veildig greit forklarer navnereglene.

Er det uoverkommelig å kjøre en prosess på dette der vi prøver å ferdigstille en gjennomgang innen f.eks. oktober blant de profiler hver enkelt av oss administrerer? Det er sikkert mulig å kjøre et avansert søk som får frem personer som levde mellom 1700 og 1925 og dermed avgrenser man hvor mange man trenger å kontrollere.

Det ble selvsagt feil link. Denne http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2001/nou-2001-1/5.htm... som er historikken frem til 1964 som omtaler overgangen fra patronym til slektsnavn og etternavn.

Jeg setter pris på ditt utspill. Men selv er jeg litt overgitt over at da min
gedcom fil ble eksportert opp så var alle med patronym. Nå kjenner jeg faktisk
at mange aner er borte pga de er endret til ett "tilfeldig" stedsnavn som hvor
en ble født, bodde eller døde- helt tilfeldig. henvisningen til ophavet er helt
borte. Så det å starte på nytt er ingen lystelig oppgave

Jeg har prøvd å gjennomføre, på de profilene jeg har lagt inn for tiden før 1900tallet, å la mellomnavnet være patronymet og etternavnet gardsnavnet hvor vedkommende bodde da de døde. Fødestedet går greit i "pikenavn"kolonnen, både for menn og kvinner, og i samme kolonne har jeg , adskilt med skråstrek "/" oppgitt andre navn de kan ha brukt i sin tid. Dermed kan jeg med ett blikk se hvem de er, hvem faren var, hvor de var født, hvor de døde OG evt andre steds/etternavn de kan ha vært referert med! Det virker også som om Genis søkemotorer ikke har problemer med denne navnemåten heller, i motsetning til kolonnen "Også kjent som", som jeg mistenker ikke gir utslag i søk.

Ingar Ben. Nordby det er flott at du er konsekvent og har lagd deg et system som du forstår - jeg er for øvrig kjent med at det er mange som benytter samme måten å gjøre det på. Men, hvorfor må du bruke pikenavnrubrikken til et stedsnavn når det er en stedsnavnrubrikk til fødselen, tilsvarende til dødssted og alle andre steder kan du legge inn som "event" i timeline. Navnerubrikkene bør kun brukes til navn og ikke til steder. Hva med husmenn som flyttet flere ganger i løpet av livet - skal du legge inn alle stedsnavnene i etternavnrubrikken? Det geniale er at hvis alle har benyttet samme måten å fylle ut feltene på så kunne du åpnet søkefunksjonen, skrevet inn stedsnavnet på fødested og fått opp alle som var født der. I ditt tilfelle må du også gjøre et søk med stedsnavnet i pikenavnrubrikken. Litt tungvint men det går nok :-)

Kjell Odding, Takk for tilsvar! Jeg bruker stedsnavnrubrikkene for fødsel og død, selv om disse er litt tungvindte i bruk, sammen med årstall. I det hele prøver jeg å legge inn det jeg har funnet om vedkommende. Men jeg har ennå ikke funnet noen rubrikk for hva de ble kalt f.eks. i tidligere ekteskap, da de bodde på helt andre gårder. Bygdebøkene bruker ofte både navn, patronym og gårdsnavn sammen for å kunne identifisere personer, og jeg har mer enn en gang sett referanser til både andre og tredje gårdsnavn (for folk som flyttet flere ganger). Så selv om gardsnavnet ikke var fast knyttet til personen, slik som fornavnet og patronymet , har det ofte vært svært viktig for å kunne spore vedkommende gjennom de forskjellige avsnitt i bøkene.
Å legge endel av denne informasjonen, navnlig gårdsnavnet, synlig sammen med resten av navnet gjør det mulig på et tidlig stadium å se om det er sannsynlig kandidat for sammenslåing.

Jeg ser at det blir diskutert "riktige" skrivemåter og navnemåter. Vel og bra, men først og fremst mener jeg at riktig plasseringen i treet bør ha prioritet over nyanser i skrivemåte. Så kan heller andre som har bedre greie på riktige skrivemåter justere denne ved høve. Jeg prøver å sette alle profiler jeg skriver inn til "offentlige", så hindrer ikke det noen ihvertfall.

Forøvrig har jeg meldt meg inn i
"Collaboration Pool"
http://www.geni.com/discussions/6000000008539319639
og vil anbefale alle som ser nytte i at vi sammen utvikler treet å bli med.
Mvh.

Det blir helt sikkert bra. Jeg har lært en del av dette, blant annet dette med husmenns navn og forsiktigheten i sammenslåingsprosesser.

Det viktigeste er at du IKKE finner opp ting.

Har du absolutt ingen dokumentasjon på at vedkommende brukte gårdsnavnet som ett "etternavn" er det helt feil å gjøre det.
Å være "konsekvent" medfører med andre ord at du gjør feil.

Er bruken av gårdsnavn av typen "fra Haug", "til Storås" så kan du bruke Suffix feltet til dette slik at det blir seende slik ut: "Ole Hansen, fra Haug".

Det samme gjelder slektsnavn, - skrivemåten har variert for de fleste gjennom tidene og dette bør også avbildes i treet.

Private User, bruken av gardsnavn som etternavn har jeg lært i bygdebøkene for områdene rundt Bergen, hvor det "konsekvent" blir brukt når det refereres til personer som kommer inn i en familiegruppe og det er kjent hvor vedkommende kom fra. Jeg vet at en bygdebok er en sekundær kilde, men likefullt er det en viktig kilde til å finne ut av treet. Jeg har problem med å se at det skal være "feil" å videreføre måten bygdebøkene refererer til gardsnavnet. (Dette gjelder i hovedsak treet i tidsrommet fra ut på 1600-tallet til rundt forrige århundreskifte, som har vært mitt hovedfokus.)
Mvh.

Se på f.eks. Anna Dorthea Gerhardsdtr Skjelnes
Hun var født på Håvik, giftet seg først til Våge, men da mannen døde i 1782 giftet hun seg på nytt til Skjelnes. Hvordan er det best å legge inn disse opplysningene slik at det både blir "riktig" og lett å identifisere henne ved en sammenslåingssituasjon?

I timline/tidslinje i profilen kan du legge inn alt av hendelser i personens liv. Dessuten kan du få synliggjort hendelser i andre personers liv ved å inkludere denne personens navn i hendelsen slik du har gjort ved Anna Dorteas barns fødsel. Jeg vil tro at dette er riktig måte å gjøre det på.

Jeg sliter litt med noen Hollandske profiler for tiden hvor de fleste har 4 eller 5 navn hvorav flere er etternavn. Hvis de skulle finne på å legge stedsnavn inn i etternavnrubrikken, i tillegg til etternavnet, så ville jeg ikke være i stand til å ha tråden i sakene der. Blant annet derfor er det viktig at det ikke legges inn ting som ikke hører hjemme i rubrikken.

Da jeg startet denne tråden "unngå nestenulykker" så var det fordi jeg var i ferd med å ekskludere personer pga feil navnebruk. Jeg ser at det er noen som startet navnene med noen private tallkoder og andre merkverdigheter. Slike passer i grunnen dårlig inn i helheten på Geni.com og bør unngås. Særlig gjelder dette hvis det fører til at profiler blir oversett og at treet blir ødelagt på noe vis. Jeg har hørt at noen har fått slekta si minimert fordi en profil har blitt kuttet ut etc. og det bør vi unngå.
Jeg er imidlertid ikke så veldig bekvem med å angripe deg Ingar fordi det avviket du har her, er jo ikke veldig stygt men det er et avvik :-)

Du må stille deg spørsmålet: Hva er riktig i en slekts-registrering?

Personen man er født som (dvs pikenavn, sted man er født mm), midt i livet, eller når man dør?

Med andre ord: Hva som står i fødselsattesten eller på postkassa.

Tommelfingerregelen i slektsgransking er navn mm ved fødsel, - en bygdebok ville derimot satse mer på seinere livsfaser da de også skal fortelle en historie.

Har vært borti eksempler der etternavnet på siste ektemannen (siste to åra tror jeg det var) var brukt, - med "ville" protester fra barna, - nemlig at det var ikke det de kjente henne som mor. Kompromisset til slutt (det var flere kull) ble kun pikenavnet.

I ditt tilfelle med flere navne faser i livet ville jeg nok valgt "fra Håvik" som suffix i stedet.

Mitt eksempel ovenfor bringer nemlig inn en faktor til: Hva man er mest kjent som, og her må man derfor ta en avveining.

Teknisk sett burde nemlig "Alexander Edward Christian Frederik af Danmark" og "Haraldur Hálfdanarson" brukes i en slekts-registrering, men det er eksempler på at det ikke er praktisk riktig som hovedregistrering.

Bare de som kjenner historien godt vet at man da snakker om "kong Olav V" og "Harald Hårfagre", og man ville neppe søke etter Alexander når det er kong Olav man ønsker å finne.

Uansett så bør alle varianter registreres, i "Kjent som" feltet samt bedre utredning i "About Me" "Om ..." og det er derfor jeg konkluderer med at man IKKE alltid kan være konsekvent.

Kjell, - det er flere som praktiserer denne metoden med å bruke tidslinjen for å avspeile bruk av navn gjennoom livsfasen..

Maud of Wales, Queen of Norway og Märtha of Sweden, Crown Princess of Norway profilene ble dette testet ut i en tilsvarende diskusjon, og jeg skulle ønske at man kunne ta seg bedre tid til å gjennomføre slikt arbeid på flere profiler.

Noen som ønsker en "pimp my profile" jobb?

Veldig greie begrunnelser.

Den jobben, he he. Jeg har til hensikt å få til noe slikt på del av mine nærmeste forfedre men så finner man stadig på andre ting å gjøre :-)

Kjære vene, ikke gjør dette vanskeligere enn det skal være.

Alle personer SKAL registreres med sitt føde-/døpenavn!!! Alle andre navn er sekundære. Dersom en persom flyttet til 5 forskjellige gårder så skal fødenavnet, dvs. f.eks. gårdsnavnet han/hun er født på registreres. Dette er den genealogiske standarden. Navn på personer skal IKKE registereres med deres navn etter vielse, etter at de flyttet til en annen gård, etter at de giftet seg for 2., 3., 4. eller n'te gang. Navn SKAL registreres med deres føde-/døpenavn. Dersom dere ikke vet dette navnet, så skal navnet registreres med det tidligste navnet dere har klart å finne.

Vær så snill og hold dere til de genealogiske standardene for navnebruk. Altså tidligst brukt/kjente navn. Navn som gift, selv de siste 100 år, SKAL ikke brukes. Vi genealoger bruker pikenavn som etternavn. Og feltet Maiden name blir brukt minst mulig.

Javel. Bare et par spørsmål: Hva er MAIDEN-feltet til? Bør ikke det fjernes, da, slik som det frister til bruk? Og fødselsnavnet, innebærer det gardsnavnet også? Det går ikke klart fram av bygdebøkene hva dåpsattesten sier. Ser at mange har en praksis med å bare bruke fornavn og patronymet i navnefeltene.
Og dessuten, vil ikke en base som GENI overreagere kraftig med forslag til sammenslåinger hvis ikke gardsnavnet er med?
Bare lurer :-)

Hei,

Denne tråden burde jeg sett før (det er noe feil ved notification her):

I alle fall:

Standard for de ALLER FLESTE nordmenn er:

Fornavn: alle fornavn ved dåp
Middle: patronymikon
Last name: gårdsnavn eller slektsnavn (for de får som hadde det) VED FØDSEL, der de VOKSTE OPP.

Selv legger jeg til som ekstra navn gårdnavn der de bodde det meste av sitt voksne liv.

Remi har altså helt rett her, og obs på at for nesten alle nordmenn i perioden 1500-1900 er det slik.

I Nord-Norge er det flere steder der de ikke brukte gårdsnavn, og de har altså bare patronymikon.

"Maiden/married" er en unorsk skikk i de fleste tilfeller, men vi kan anvende feltet til profiler som har endret navn flere ganer, for å få med alle. "maiden" burde endres til "opprinnelig".

Er fortsatt uenig i at gårdsnavn har noe å gjøre i etternavnsfeltet. Til det har man stedsnavn for fødsel og død.

Om du vil ha gårdsnavn så bruk suffix feltet da det stemmer mer overens med primærkildene, ala "Ole Hansen, fra Haug"

Sorry bjørn: de fleste "etternavn" i Norge er nettopp gårdsnavn, dette er helt i tråd med navnestandarden. 99% av alle mine aner fram til 15-1600 har navneformat fornavn + patronymikon + gårdsnavn - det er slik det står i primærkilder og slik det skal være.

Eks: Gunder Ellingsson Berge, Nils Pedersson Ringstad osv osv.

Det er også slik de aller fleste fører det naturlig - unntaket er som nevnt Nord-Norge hvor skikken var annerledes.

Det er standardisering/å være for konsekvent jeg advarer mot, spesielt hvis du gjør det bare for at det er slik du gjør det i andre greiner eller ønsker en standard.

Jeg tviler på at selv Remi vil fjerne Olav navnet fra kong Olav's profil og kun bruke "Alexander Edward Christian Frederik af Danmark" fordi det er det kanskje er det eneste riktige etter hans regler.

Uansett så er det som Remi sier fødselsnavn som skal brukes, men jeg påtvinger ikke dette på nå/nyliglevende personer som bruker eller er mest kjent for sitt navn seinere i livet, der man iallefall bør bruke pike/maiden name feltet til å legge inn fødselsnavn, - også for menn.

Forhåpentligvis kommer det forbedringer/tillegg til navnefelt, der språkavhengige visnings-navn kanskje er det mest presserende på ett internasjonalt nettsted som Geni, så jeg jobber aktivet med å presse fram en slik løsning. Nordmenn ønsker å se Karl den Store, men franskmenn Carlemagne og så videre.

Slektsnavn er spesielt vanskelig da det ikke finnes noen rettskrivings regler, så skrivemåten er helt avhengig av presten som skrev dem inn i f.eks Kirkeboka.

Det er veldig mange skrivemåter på f.eks Shielderup og Schancke navnet, og slikt skal det være hvis førstegangskilden viser det, men du kan til en viss grad tillate deg å standardisere litt mht tidsepoke.

Det er hele tiden en avveining som må gjøres og i noen tilfeller veier det tekniske tyngst, f.eks hva folk søker på (Olav V som ett eksempel) og at det er er faktum at mellomnavnsfeltet per default er skjult for alle brukerne, så hvis det er slekter med stor tradisjon på gjenbruk av navn med dertil påfølgende mange feilsammenslåinger/koblinger utført av dem som ikke ser mellomnavn, har jeg måtte legge patronymet inn sammen med fornavn.

Ha en god helg!

Kanskje en ide å be Geni om å sette mellomnavnet til synlig som standard!?

Vi har bedt om det før - men ikke så lett, for i USA er "middle name" typisk bare et ekstra fornavn som folk har "arvet" fra en tante eller bestefar ...

Men forslag: vi starter en "underskriftskampanje" - en åpen diskusjonstråd der alle som mener "vis mellomnavn" bør være default kan tagge seg selv (eller bare skrive det).

Stay tuned :-)

Det er ett stort press på Geni nå om mellom navn både med hensyn til synlighet og søkemetoder, - spesielt fra Spania der for eksempel det kan være at alle døtrene i en familie kan ha Maria som fornavn og ett mellomnavn for å skille dem. Maiden Name for menn er også en kampsak både for synlighet og det å døpe om feltet til å bli mer kjønnsnøytralt.

Det er hele 1.002.720 Maria'er i Geni, og Geni skiller ikke på Maria Theresa og Maria Isabel hvis mellomnavnsfeltet ved duplikatsøk, og "hjelpsomme" personer uten påslått visning av mellomnavn har en tendesn til å slå slå sammen Maria Theresa og Maria Isabel.

Det har, i denne og andre diskusjoner, fremkommet noen linjer om begrunnede regler og normer som bør anvendes i geni.com. Det meste av det som har vært nevnt her, har også tidligere vært diskutert i en eller annen sammenheng og man kan sikkert finne dem igjen i et forum, på ei Wikipediaside osv. Jeg vil gjerne ha slike ting lettere tilgjengelig og tenk for en hjelp det har vært for alle nye hvis det var lettere å orientere seg i slikt.
Jeg ønsker meg derfor, på den blå menylinja, noe som kan hete normer eller regler eller veiledning eller noe slikt. Når man trykker på den så må man først velge land (alt som kommer etterpå gjelder det landet du velger) og så kan det komme frem en eller flere valg f.eks. slik bruker du feltene i geni.com, dette er navnreglene i x-land, slik legger du inn kilder i geni.com, slik slår du sammen multiple profiler osv. På en annen linje under denne "normer" kan det stå hva man ikke bør gjøre, veiledning om persondatasikring og ikke minst "ideen og filosofien bak geni.com".

Jeg vet at flere som har registrert seg på geni.com og lagt inn noen profiler, deretter har følt seg så fremmedgjort i "genealogenes miljø" at de ikke har kommet tilbake. Den type veiledning i menyen vil både være til fordel for oss alle når vi skal gå i flokk og ikke minst gjøre terskelen lavere for mange som kunne tenke seg å bruke geni.com. For dem som velger Norge, Spania m.fl. bør det så fremkomme at man bør stille inn visningen slik at mellomnavnfeltet vises, for dem som velger USA kan kanskje anbefalingen være motsatt - det gir i alle fall muligheter og vil være et stort pluss for oss som bestreber oss på å ikke gjøre feil som er til plage for andre og dermed eliminerer det irritasjonen hos dem får ting ødelagt av andres uhell eller manglende kunnskap.

Bare som en artig historie.... på jobben på fredag hadde vi presentasjon av nye ansatte (svensker). Det viste seg at alle 3 hadde 3 fornavn hver, og det navnet "alle" kjente dem som var .... henholdsvis første, andre og tredje fornavn! De andre fornavnene var nytt for de fleste.

Navn skal ikke være lett!

Kjell, - Geni kuratorne jobber med saken.

Hvis du tar en titt nederst på siden dukket det i går endelig opp en Wiki link. Mange har vært Geni brukere i mange år uten å vite om at Geni har egne Wiki sider, og disse sidene er derfor heller ikke blitt vedlikeholdt. I en intern diskusjon med Geni sjefen, Noah (passende navn egentlig), ble vi enige om å gjøre en innsats der, og det jobbes iherdig med oppdatering og nye sider.

http://wiki.geni.com/index.php/Main_Page

Anne Marit skriver for eksempel nettopp om navnetradisjoner, og det vil komme mange flere sider etterhvert, og alle kan delta i å skrive disse, så har du en god ide, så sett i gang, - det trenger ikke være Engelsk.

Eksempel på ny side:
http://wiki.geni.com/index.php/Curators

Jeg er ikke sikker på om Anne Marit Berge har rett her.
Det konsekvent å bruke gådrsnavn for fødsel gir ikke rett resultat det heller.
Saken er at flere tar navn på gard til den plass det flytter til. Men flere
flyttinger så kan samme person ha hatt flere etternavn i sitt liv. Er det mer
rett å bruke "dåpsgarden" enn ett annet av gårdene vedkommende har
tilknytting til ? Der hvor jeg har hentet flest personer brukes patronymikon og stor sett bare det. Men også det pluss den gård vedkommende var
bosatt ( og altså ikke fødested)

Nei, Tørres, saken er ikke at flere tar navn på gard til den plass de flytter til, saken er at gårdsnavnet står bak patronymet i f.eks kirkebøkene for å vise til bosted, det er ikke brukt som navn, i hvertfall ikke før nærmere år 1900, med noen unntak i byene, der personer kunne ta i bruk gårdsnavn som etternavn før ca. 1880.

Dersom det brukes gårdsnavn som navn i våre genealogiske databaser, så er jeg enig med Anne Marit, at fødselsgården brukes som "etternavn". det er dette som er den genealogiske standarden og den bør vi prøve å holde oss til, så kan dere være uenige om dere vil.

Med flere flyttinger så har ikke samme person hatt flere etternavn i sitt liv, han har derimot brukt flere gårder som bosted i sitt liv, hvilket kommer fram i de forskjellige kildene som bostedsnavn etter hans/hennes etternavn som er patronymet.

Før ca. 1880-1900 og i lovs form fra 1923, var ikke den gård/plass vedkommende var bosatt/født/gift/død noe navn annet enn navnet på bostedet. Det var aldri et etternavn.

Remi peker på flere viktige punkter her. For dere som er nye med slektsgransking eller er usikre på dette med norsk navnehistorie, hva som er gode primærkilder osv anbefaler jeg boken "Våre Røtter" av Stoa og Sandberg, kr 250 for DIS-medlemmer, og fins på de fleste bibliotek:
http://www.disnorge.no/cms/b%C3%B8ker.html

For mer om navn, se også flere diskusjoner om dette her inne.

Gardsnavn eller adresse; det er vel også snakk om identifisering/identitet.
Med bare fornavn og patronym blir det en sann samrøre i et program som Geni, som aktivt vil ta del i oppbygningen av treet med sine forslag til sammenslåinger.
Ihvertfall bør gardsnavnene være med i en eller annen form som søkemotoren finner. Jeg er i tvil om den ser på "Tidslinja" for å sjekke hvilke gårder vedkommende har bodd på.

Showing 1-30 of 51 posts

Create a free account or login to participate in this discussion