Time Gard og ætt VI page 726 Garborg (2.9.1).

Arne Garborg, born Aadne Eivindsson Garborg (25 January 1851, Time - 14 January 1924) was a Norwegian writer.

Garborg championed the use of Landsmål (now known as Nynorsk, or New Norwegian), as a literary language; he translated the Odyssey into it. He founded the weekly Fedraheim in 1877, in which he urged reforms in many spheres including political, social, religious, agrarian, and linguistic. He was married to Hulda Garborg.

Garborg grew up on a farm named Garborg, near Undheim, in Time municipality at Jæren in Rogaland county. He grew up together with eight siblings. Although he was to become known as an author, it was as a newspaperman that he got his start. In 1872 he established the newspaper Tvedestrandsposten, and in 1877 the Fedraheimen, which he served as managing editor until 1892. In the 1880s he was also a journalist for the Dagbladet. In 1894 he laid the ground, together with Rasmus Steinsvik, for the paper Den 17de Mai; which changed its name to Norsk Tidend in 1935.

His novels are profound and gripping while his essays are clear and insightful. He was never inclined to steer clear of controversy. His work tackled the issues of the day, including the relevance of religion in modern times, the conflicts between national and European identity, and the ability of the common people to actually participate in political processes and decisions.

Bibliography

Ein Fritenkjar (1878)

Bondestudentar (1883)

Forteljingar og Sogar (1884)

Mannfolk (1886)[3]

Uforsonlige (1888)

Hjaa ho Mor (1890)

Kolbotnbrev (1890) (Letters)

Trætte Mænd (1891) (published in English as Tired Men or Weary Men)

Fred (1892) (published in English as Peace)

Jonas Lie. En Udviklingshistorie (1893)

Haugtussa (1895) (Poetry)

Læraren (1896)

Den burtkomme Faderen (1899) (published in English as The Lost Father)

I Helheim (1901)

Knudahei-brev (1904) (Letters)

Jesus Messias (1906)

Heimkomin Son (1906)

Dagbok 1905-1923 (1925–1927) (Diary)

Tankar og utsyn (1950) (Essays)

Quot

"It is said that with money you can have everything, but you cannot. You can buy food, but not appetite; medicine but not health; knowledge but not wisdom; glitter, but not beauty; fun, but not joy; acquaintances, but not friends; servants, but not faithfulness; leisure, but not peace. You can have the husk of everything for money, but not the kernel."

http://en.wikipedia.org/wiki/Arne_Garborg

• Baptized 9 March 1851 in Time parish, Rogaland, Norway # 17.

Time Gard og ætt VI side 726 Garborg (2.9.1).

Arne Garborg (født Aadne Eivindsson Garborg 25. januar 1851, død 14. januar 1924) var en norsk forfatter og intellektuell som skrev mest på landsmål (nynorsk). Han skrev romaner, artikler, dikt, utførte oversettelser og drev målarbeid for å videreutvikle det norske skriftspråket som Ivar Aasen hadde lagt grunnlaget for.

Liv og diktning

Han var fra gården Garborg, ca. 5 km vest fra tettstedet Undheim i Time kommune på Jæren i Rogaland fylke. Her vokste han opp sammen med åtte søsken og foreldra Eivind Aadneson Garborg og Ane Oline Johnsdotter Raugstad. Han sa fra seg odelen og farsgården. Faren slet med tunge tanker etter en religiøs omvendelse, og tok sitt eget liv i 1870. Hulda Garborg skrev at mannen slet med samvittigheten for at han sa fra seg slektsgården, og for kanskje å ha forårsaket farens selvmord. Noen hevder at Garborg slet selv med å holde fast ved barnetroen og kom inn i en religiøs krise,[8] andre mener at Garborgs religiøse interesse var en del av hans brennende samfunnsengasjement.

Garborg gikk på lærerseminaret Christiansands Stiftsseminarium i Holt. En periode arbeidet han som lærer i Søndeled ved Risør. I 1887 giftet han seg med Hulda Bergersen og de bodde noen år i Kolbotn ved Savalen i Østerdalen. I 1897 flyttet de til Labråten i Asker, som ble hovedhjemmet deres i flere tiår.[8]

Før samarbeidet med Mons Litleré begynte hadde Garborg bare gitt en roman på landsmål, Bondestudentar. Artikler og essay Garborg hadde skrevet på dansk-norsk ga Litleré ut på landsmål. Da Garborg skulle gi ut Hos Mama (1890) på et stort forlag i København ville Litleré gi den ut også på landsmål i Garborgs egen oversettelse som Hjå ho mor. Litleré avtalte med forlaget Philipsen i København at den danske versjonen skulle komme ut først, mens versjonen på nynorsk skulle være 50 øre billigere. De to versjonen er noe stilistisk forskjellige og i ettertid er det versjonen på landsmål/nynorsk som blir trykket opp. En ny versjon på nynorsk kom i 1922 og den avviker språklig fra 1890-utgaven. Samarbeidet med Garborg var trolig en viktig drahjelp for Litleré. Garborg ga ut ti titler hos Litleré.

Selv om det var som forfatter han ble kjent, var det som bladmann han skaffet levebrød. Det første bladet han gav ut, het «Seminaristen». Første nummer ble utgitt i Risør i oktober 1871. Bladet som var en avis for lærere endret senere navn til "Lærer-standens avis".[12] Den ble lagt ned i 1873. I 1872 grunnla Garborg avisa Tvedestrandsposten, i 1877 avisa Fedraheimen, der han var redaktør frem til 1892. På 1880-tallet var han også journalist i Dagbladet. I 1894 grunnla han sammen med Rasmus Steinsvik avisa Den 17de Mai. Avisa skifta i 1935 navn til Norsk Tidend. Mellom 1908 og 1916 var han involvert i utgivelsen av det georgistiske tidsskriftet Retfærd.

I 1899 la han fram språknormen midlandsnormalen sammen med Rasmus Flo. Garborg benyttet denne rettskrivingen fra da av, og da hans Skriftir i samling kom ut var alle verkene omskrevne etter denne normen.

Han arbeidet med emner som religionen i moderne tid, forskjellene mellom lokal og nasjonal identitet og det europeiske, hvordan folk faktisk kan få politisk påvirkning og makt.

Garborg deltok i sedelighetsdebatten, blant annet gjennom sine mange artikler i Dagbladet, og hans roman «Mannfolk» (1886) som gjorde at Garborg mistet sin jobb i Riksrevisjonen. Garborg var særlig kritisk til de radikale beskrivelser i Henrik Ibsens Gjengangere. I målsaken var Garborg i opposisjon til Bjørnstjerne Bjørnson, men Bjørnson prøvde likevel ved flere anledninger å få ham til å bli redaktør av Dagbladet uten å lykkes.

På Jæren, 0,5 km sørøst for Undheim sentrum, fikk Garborg i 1899 bygget en sommerbolig/skrivestue, et jærhus i Knudaheio.

For å fremme arven etter ekteparet, åpnet Garborgsenteret på Bryne i 2012.

Arne Garborg er hedret med gatenavn i flere norske kommuner.

Askerkretsen

Fra 1897 bodde ekteparet Garborg på Labråten i den såkalte «Kunstnerdalen» i Asker. Ekteparet var sentrale i den såkalte Askerkretsen som ellers omfattet ekteparene Marta og Rasmus Steinsvik, og Karen og Ivar Mortensson. I tillegg var Tilla og Otto Valstad, samt Rasmus Løland, Steinar Schjøtt, Olav Nygard, Kristofer Uppdal og Aksel Waldemar Johannessen med i kretsen.[15] Ekteparene Garborg, Mortensson og Steinsvik hadde et fellesprosjekt i avisen «Den 17de Mai». Rasmus Steinsvik tok opp lån og kjøpte Labråten i 1897, med sikte på at de tre familiene skulle bruke hver sin del av gården og bygningene. Ekteparet Garborg var frontfigurer i kampen for landsmålet og for den tradisjonelle bygdekulturen. Labråten handlet blant annet om å skape et hjem for Arne Garborg som ikke hadde slått seg ned noe sted. På Labråten kunne de være nær byen og samtidig

Bibliografi

Romaner

• Ein Fritenkjar (1878)
• Bondestudentar (1883)
• Mannfolk (1886)
• Hjaa ho Mor (1890)
• Trætte Mænd (1891)
• Fred (1892)
• Den burtkomne Faderen (1899)

Diktsamlinger

• Haugtussa (1895)
• I Helheim (1901)

Skuespill

• Uforsonlige (1888)
• Læraren (1896)

Andre verk

• Smaa-stubber af Alf Buestreng, 1873
• Henrik Ibsens «Keiser og Galilæer». En kritisk Studie af G. 1873
• Den ny-norske Sprog- og Nationalitetsbevægelse (1877)
• Gud signe Noregs land. salme (1878)
• Kvinnestudentar: en sakprosatekst (1882)
• Forteljingar og Sogar (1884)
• Fri Skilsmisse : Indlæg i Diskussionen om Kjærlighed (1888)
• Fri Forhandling: Ymse stykkje (paa norsk og dansk) um Tru og Tanke 1889
• Kolbotnbrev (1890)
• Jonas Lie. En Udviklingshistorie (1893)
• Knudahei-brev (1904)
• Jesus Messias (1906)
• Odyssevskvædet umsetjing (1918)
• Rama-kvædet. Eit gamalindisk dikt. 1922. Sammen med Ananda Acharya
• Dagbok 1905-1923 (posthum utgivelse 1925–1927)
• Tankar og utsyn (posthum utgivelse 1950)
• Han Lars i Lia 1883

Om ham

• Fidjestøl, Alfred: Frå Asker til Eden, Samlaget, 2014.
• Obrestad, Tor: Arne Garborg. Ein biografi, Oslo 2001.
• Thesen, Rolv: Arne Garborg. Frå jærbu til europear, Oslo 1933.
• Thesen, Rolv: Arne Garborg. Europearen, Oslo 1936.
• Thesen, Rolv: Arne Garborg. Europear og jærbu, Oslo 1939.
• Time, Sveinung: Garborg i Aschehougs serie Norske forfattere i nærlys. 1979.
• Time, Sveinung: Arne Garborg om seg sjølv, Den norske bokklubben 1988.
• S. Time og E. Lejon (red): Aadne Garborg, 1981, Noregs Boklag.

Kilder

• Wikipedia bokmål

  ---

Arne Garborg, born Aadne Eivindsson Garborg (25 January 1851, Time - 14 January 1924) was a Norwegian writer.

Garborg championed the use of Landsmål (now known as Nynorsk, or New Norwegian), as a literary language; he translated the Odyssey into it. He founded the weekly Fedraheim in 1877, in which he urged reforms in many spheres including political, social, religious, agrarian, and linguistic. He was married to Hulda Garborg.

Garborg grew up on a farm named Garborg, near Undheim, in Time municipality at Jæren in Rogaland county. He grew up together with eight siblings. Although he was to become known as an author, it was as a newspaperman that he got his start. In 1872 he established the newspaper Tvedestrandsposten, and in 1877 the Fedraheimen, which he served as managing editor until 1892. In the 1880s he was also a journalist for the Dagbladet. In 1894 he laid the ground, together with Rasmus Steinsvik, for the paper Den 17de Mai; which changed its name to Norsk Tidend in 1935.

His novels are profound and gripping while his essays are clear and insightful. He was never inclined to steer clear of controversy. His work tackled the issues of the day, including the relevance of religion in modern times, the conflicts between national and European identity, and the ability of the common people to actually participate in political processes and decisions.

Bibliography

Ein Fritenkjar (1878)

Bondestudentar (1883)

Forteljingar og Sogar (1884)

Mannfolk (1886)[3]

Uforsonlige (1888)

Hjaa ho Mor (1890)

Kolbotnbrev (1890) (Letters)

Trætte Mænd (1891) (published in English as Tired Men or Weary Men)

Fred (1892) (published in English as Peace)

Jonas Lie. En Udviklingshistorie (1893)

Haugtussa (1895) (Poetry)

Læraren (1896)

Den burtkomme Faderen (1899) (published in English as The Lost Father)

I Helheim (1901)

Knudahei-brev (1904) (Letters)

Jesus Messias (1906)

Heimkomin Son (1906)

Dagbok 1905-1923 (1925–1927) (Diary)

Tankar og utsyn (1950) (Essays)

Quot

"It is said that with money you can have everything, but you cannot. You can buy food, but not appetite; medicine but not health; knowledge but not wisdom; glitter, but not beauty; fun, but not joy; acquaintances, but not friends; servants, but not faithfulness; leisure, but not peace. You can have the husk of everything for money, but not the kernel."

http://en.wikipedia.org/wiki/Arne_Garborg

• Baptized 9 March 1851 in Time parish, Rogaland, Norway # 17.