Monrad
Store Norske Leksikon
Monrad, dansk-norsk slekt av tysk opprinnelse; stammer fra borger i Konstanz Heinrich Muntprat (død mellom 1351 og 1354). Slekten kom til Danmark med hans etterkommer i 7. ledd, David Monrad (ca. 1533–1579), som var prest i Kappel, Sydslesvig. Fra hans sønnesønner sogneprest i Ketting David Monrad (1591–1653) og biskop i Ribe Erik Monrad (1607–50) stammer slektens to hovedlinjer.
David Monrads datter Elisabeth var gift med res.kap. i Assens Jørgen Marcussen, og deres barn tok morens slektsnavn. Sønnen David Monrad (1666–1746) ble sogneprest i Gjerpen; blant hans barnebarn var apoteker i Bergen Lars Monrad (1762–1836) og dansk generalpostdirektør David Monrad (1763–1847). En yngre sønn, sogneprest i Dalum Marcus Jørgensen Monrad (1669–1716), var far til bl.a. sogneprest på Avernakø Peder Monrad (1698–1736) og sogneprest i Tjæreby Jørgen Monrad (1703–74). Førstnevnte var far til rektor i Christiania Søren Seerup Monrad (1728–88). Sogneprest Jørgen Monrad var far til rektor i Trondheim Søren Monrad (1744–98). Sistnevntes brorsønns sønn var filosofen, professor Marcus Jacob Monrad (1816–97), som igjen var farfar til sangeren Ragnhild Caroline (Cally) Monrad (1879–1950).
Biskop Erik Monrad var far til godseieren og forfatteren, etatsråd Johan Monrad (1638–1709), som gjennom sitt ekteskap med Mette Sophie Krabbe kom i besittelse av flere store gods i Skåne. Han ble adlet 1682, men døde uten sønner. En annen sønn av biskop Erik Monrad var sogneprest i Øyer Frederik Monrad (1648–1712), hvis sønnesønns sønn, generalkrigskommissær i Norge, etatsråd Hans Diderich Monrad (1737–93), var farfar til dansk konseilpresident, biskop Ditlef Gothardt Monrad (1811–87).
Monrad. (2011-10-10) I Store norske leksikon. Hentet fra http://snl.no/Monrad