Nå har jeg tatt en runde på biblioteket, og kan sitere fra flere bøker. Det mest interessante jeg har funnet til nå er kanskje:
Fra "Petter Dass" av Muribø:
"Gjennom flere hundre år i landets armeste periode seilte skotske forretningsmenn til Norge og førte over havet tømmer fra våre veldige skogvidder. Skotske penger og gode varer i bytte fristet folket til å utrydde sin egen skog, og vår dyrebare nasjonalverdi forsvant langs hele kysten. Skotske tømmerkjøpere giftet seg med norske kvinner, og blodblandingen ble til rik signing i vår kulturutvikling. Det ble folk med pågangsmot og oppdrift, de forsto sin egen tid og le klare linjer for god utvikling videre framover.
Omkring 1630 kom det til Bergen en skotte som tok borgerskap der. Det fortelles at han var flyktning fra Skottland under urolighetene med Stuartene. Han het Petter Dundass eller Don Dass og han hadde med seg søsteren Maria som ble gift med kjøpmann Fasmer i Bergen. Selv forpaktet Petter Dundass et handelssted på Helgeland, antagelig det gamle handelsleiet Åkvik på sørspissen av Dønna. "
"Da Petter Dundass døde, truet armod og oppløsning heimen, og de farløse barna ble fordelt mellom gode slektninger. Petter ble syv år gammel sendt til mosteren Anne Falch..."
Av Petter Dass selv:
"Sex aar omtrent at regne
Ifra min Fødsels Tiid
Tog lykken til at blegne
Og blev mig saa ubliid.
Min Fader fra mig faldt,
Min Moder sad en Enke,
Paa Venner da det galdt.
Side 426 Hos Moderen at tøve
Det længer ey tog lau
Jeg derfor maatte prøve,
Hvad fremmed' huuse gav;
Jeg svævet hid og did
Alt under andres Naade;
Saa løb min ungdoms tiid.
Den tiid var guld og pænge
Mig ikke til besvær;
Jeg derfor maatte trænge
At laane her og der;
Jeg greb i fikken tit,
Men kunde der ey finde
en blaffert eller hvid."