Cecilia Pedersdatter Skiåker

Kilde:

https://www.academia.edu/43704589/Ivar_Kleiven_og_ættegranskingane_hans

Klaus Johan Myrvoll (2020)

«Det er ikkje råd å konkludera definitivt i denne saki med det sparsame kjeldetilfanget me hev, men alt i alt må ein segja at det meste dreg i retning av at Cecilia Petersdotter høyrde til O-ætti på morssida og soleis ætta frå dei gamle norske kongane. Både ei kritisk-kontekstuell tolking av vitneprovet frå 1448 og ein onomastisk analyse (Cecilia-namnet) peikar på det. Når kongeleg nedætting kunde vera mogeleg i dette sjiktet reint sosio-økonomisk, er det av di det millom kongane og Bratt-ætti var tvo frilledøtter: fyrst Agnes Håkonsdotter og so Cecilia Sigurdsdotter.»

Cecilie Pedersdotter Skjåk (Skiaager, Skiaaker)

Veldre bygdebok 1, s. 104-105 (Bye) https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060824036?page=107

Var en fremtredende adelsdame. Hun hadde eget våpenskjold, som fremstilte en halv ørn og en halv rose. Hun eide sammen med sin mann foruten Veldre-godset atskillige garder i Gudbrandsdalen. Veldre-gardene arvet hun etter sine foreldre i 1482.

Cecilie Skeidakr var gift med Guttorm Eindrideson Bratt. Det har vært hevdet at mor til Cecilie Skeidakr var datter av Gyrd Ingjaldson på O (Oe) i Vang i Hedmark. Faren var Peter Gudleikson på Skeidaker (Skjåk?). Argumentene for dette ser ut til å være som angitt av Engebret Hougen i Ættesoge for Gudbrandsdalen bind 2 s 149-150

Vigerust er uenig:

Gyrds mor var «Hustru Cecilia af Hr. Sigurd (Hafthorssøn) i Giske».

Utdrag av møtereferat i Genalogen fra NSF's temakveld om slekten Bratt 28.12.1998 forfattet av Tore H. Vigerust: «2. Bratt, Guttorm Eindridsessons ætt.

Da dette er et møtereferat, ingen selvstendig artikkel, skal jeg nøye meg med å ta opp et lite problem. Det gjelder spørsmålet om Guttorm Bratt Endridssons kone, Cecilie Petersdotter av Skjåk-ætten fra Skjåk, var av kongsætt. Ingen forskere har påvist en slik slektsmessig sammenheng. Cecilie skulle angivelig være datter av en ukjent søster til adelsmennene Eivind Gjordsson (på O i Vang på Hedemarken) og Jon Gjordsson (på Botner i Høland i Akershus), kjent i tiden 1438-1471. Disse to tilhørte O-ætten og stammer riktig nok fra kong Håkon 5 Magnusson. Deres etterkommere skal søkes i den senere O-ætten og Botner-ætten fra Høland. Det er helt åpenbart at bønder på 1600-tallet der er etterkommere til kongsætten Sverre-ætten. 1)

I et dokument 1448, som stammer fra arkivet på Bjølstad, gis slekten Bratts hjemmel til gården Lier i Veldre i Ringsaker, som slekten på Bjølstad eide i år 1500 (DN III 797 datert 02.04.1448 og DN II 1010 datert 19.01.1500). Gården var tidligere solgt av Gyrd Ingjaldsson i O til Goden Leiksson, og i 1448 ble Godens sønn, Østen Godensson, stevnet av Gyrds sønn, Jon Gjordsson, for gården. Rettsforhandlingene ble ledet av lagmannen Ravald Niklesson (Ravald Niklessons ætt) og ble ført på By i Veldre i Ringsaker. Det var Østen Godensson som rådde over ødegården Lier og lagmannsbrevet endret ikke noe på dette - saken ble utsatt. Det videre utfallet er ikke kjent, men siden arkivet fra Bjølstad er såpass rikholdig, er det uriktig å konkludere med andre rettsavgjørelser enn det som er kjent. Brevet forteller med andre ord at gården nå eies av Østen Godensson.

Østens motpart, Jon Gjordsson, bodde trolig på denne tiden på Botner, mens hans bror på samme tid bodde på O. Hvis en skulle oppkonstruere andre rettsutfall av saken enn det som er kjent, og hevde at Jon Gjordsson senere var eier av Lier, blir det vanskelig å forklare gårdens videre arvegang. Det er jo rimelig at Jon etterlot seg etterslekt. Hans bror, Eivind, var ikke part i saken 1448, og kan også ha etterlatt seg etterslekt. Skulle det konstrueres slektskap mellom O-ætten og Bratt burde jo helst Jon eller Eivind ha barn gift til Bjølstad. Men det er det ikke plass til.

Det ville da også være merkelig at Bjølstad-arkivet, et av de best bevarte norske middelalderarkiv med innpå 40 pergamenter eldre enn 1500, ikke inneholder ett eneste dokument fra O-ætten, noe som viser at de Bratter ikke stammer fra denne ætten. O-ætten tilhører den etablerte solide adelen i middelalderen, med kongstjeneste, mens Bratt på Bjølstad knappest kommer i nærheten av adelsskap før i 1520-årene.

Det er sannsynlig at Østen Godensson og hans far var gårdbrukere på By i Veldre, der saken foregikk i 1448. Gården Lier som saken dreide seg om, var en ødegård som ble brukt som slått under nabogårder. Derfor burde sammenhengen være at Østen Godensson beholdt gården Lier etter 1448 (derfor ble dokumentet bevart) og fikk en datter gift til Skjåk i Skjåk, som ble Cecilie Petersdotters mor, eller at folket på Bjølstad arvet gården Lier på en mer infløkt måte etter Østen Godensson. På denne måten får vi forklaringen på hvorfor Øystein (Østen) Bratt Guttormsson fikk sitt fornavn - ved oppkalling. 1) Jf. Odd Ottesen: Slekten Botner i Høland (utg. Høland Historielag 1982). Jeg er uenig med Ottesen i måten han har koblet den eldre og den yngre O- og Botner-ætten sammen; - dette problemet må utforskes videre.»

Etter at hans mor var død, solgte Gyrd gården Lier på Veldre til Goden Leiksson. Dette framgår av et brev datert 02.04.1448, da han forlengst var død (DN III 797):

«Thet see ollom godhom monnom kunnikth som thetta breff sea ædher høra ath æk Raffwaldh Niclisson logman a Vplandom var a By som ligger a Vældrom i Fylkæsaukx sokn rettom stempnaby anno domini mcdxlviijo tysdaghin nest æpther pasca vikuna komo þær þa a stempno ffor mik Jon Gyrdhzsson a æinne halffwo æn a annare Østen Godhensson ok fwlla vidhergango væitto ath þa var þæira rette samtykkæliken proffsdagher æpther laghar orskurdh ath þæir tiith dømdo varo tiil proffs þær ath wæra a førnempdom dæghi ok þæira proff lata ganga a badha sidhor mangom godhom monnom ahørande þæira ordh ok vidherkænningh som þær þaa nær mik waro vm tiltalo þaa som Jon Gyrdhzsson førnemdher sagdis haffwa in til Østens Godhensson fornempds for æin ødha gardh som Liidh hæithir liggiandis i Fylkiasaukx sokn som hans breff sæghir æn Østen Godhensson swaradhe swa *saghiandis hær liggia vist þwæir øidha garda som Liidh hæitha i þæssa sama sokn æn þøm fylghir æk æinkthe ok æi fforswara vil som danda monnom ær vitherlikæth ær for wttan Lidhar som liggær næst nordan for Biærghom j ffornempds Fylkæsaugs sokn þet ær ydhar fadher Gyrdh i Oo salde Godhene Læikxsyni fadher minom þet vil æk medh retto ffylghia ok laghom fforswara æpther þy som breff þær vm giort sik sialff watta. Þær æpther qwadde þaa ok kraffde ffornempdr Østen Godhensson fførnempdan Jon Gyrdhzsson ath lata gaa ffyrst siith proff skææl ok skylrikæ hwru skyldh þæn mænniskia ær Jon Gyrdhzsson fornempdom annadh þwæggia til fadher hans ædher modher som i hans brefwæ staar ædher ok annadh proff medh hwadh skææl ædher visso ath han vppa honom talaar ædher stempdh haffvær for fførnempth Liidh. Swaradhe þaa fførnempdh Jon sva sæghiande æk haffwær ængen vithne ædher proff hær ath lata ganga vttan sith proff ok vithne sagdis han vilia lata koma for laghen a Æidhzwallæ ath Botolffs voko nu næst akomandis ær þæir skulo medh laghom aath skylias. þær æpthir badh æn adhernempdh Jon Gyrdhzsson ffornempdhan Østen ath lata ganga sith prooff ok sagdis þa vara ræidhaboghin ath høra þet. quadde þa ok kraffde fførnempdh Østen mik til ath þaka sith proff ok vithne. þook æk þaa æith skilrikth vithne þet ær swa hæither ok swa swoor a book medh fwllom æidhstaff Vnna Wæsætærsdotter ath hon hørde sina modher sigh fore visso ok sanninda ath sæghia Gudhruna Olaffsdotter ath Hakon a Saudhastaadha som hona wpp ool saath a Lidhar fførnempt alth til þæs ær þet wp bran aff wadha ældh ok æi hørde min modher fford Hakon annadh ath sæghia æn þet ath han haffdhe ford Lidhar tillaans aff herra Siughwrdh i Gidhzskoo fadher hustrv Sidhcilia som Jngeldh i Oo atte sigh til wpresnar mædhan han þær a saath. sakar þes ath han haffdhe waridh hans dagliken tiænare ok war þa hans sæthwsswen. Jtem þook æk æn æith skælikt vithne þet ær swa hæither ok a book swor Siughurdh Læikxsson hørde fadher sin for sigh ffor saninda ath sæghia Læik Þrondhzson ath i swa mangh aar som han sloo offwær Lidhar førnempt þa læigde han þet aff ængom androm manne æn Jngiældh j Oo ædher hans hustrw Sidhcilia fførnempdh; ok æi haffwær æk æn annath hørth sidhan æn ath Gyrder i Oo þæira son þet fylgde til þæs daghx ær han þet salde Godene Læikxsyni som breff þær vm watta. Jtem þook æk æn æith skylrikth vithne ær swor fwllan æidh medh bokar ahalde ær Jngæridh Siugwrdhdotther hæiter ath hon hørde Læik Þrondhzsson sæghia vm iwla tiidh þaa ær han høø kørde aff Liidhar førnempt ath þetta haffwer æk ffor mina landhzskyldh som æk gaff Jngiældh i Oo ffor Liidhar. haffde ok fførnempdh Jngeridh þet i æidhe sinom ath hustrw Sidhcilia bydde ffornempt Lidhar ok landskyldh aff þook Østene Narffwasyni som þa saath a Barghauster æpther Jngiældhz sins bonda daudha. vithnadhe hon ok i sama æidhe ath Gyrdær Jngiældzsson fylde fførnempth Lidhar ok landhzskyldh aff þook æpther bæggias þæira daudha Jngiældhz ok Sidhcilia til þes dagx ær han þet saalde fornempdh Godhene Læikxsyni som ffør sæghir etc. Jtem vithna ok þæssær dandamen þet vndir sin jnsighle Alff Østensson Siughurdh Haraldhzsson ok Þosten Þoresson ath þet vitha þæir ffirir gudhi santh waræ ath i fførnempdh Fylkæsaukx ssokn liggia þwa øidha garda som Liidh hæitha æn þæn þridhi Lidhar. haffdo þæir ok þet i skilmala sinom ath þæir æro aff barndom vpføddær i fornempth sokn ok hørdo ængen amagha ædher wppa tala ffornempth Lidhar for æn j ffiordh ær Jon Gyrdhzsson þet loghffeste. til saninde hær wm sætto tesser godher men Alff Østensson Siughurdh ok Þorsten ffornempdher sin insigle medh mino for þetta breff sakar sinne næruaro þa ær æk þetta pproff þook a staadh dæghi ok aare som før sæghir.»

Sammendrag: Ravald Niklissön, Lagmand paa Oplandene, optager forskjellige Vidnesbyrd, som Eystein Godenssön förte om sin Ret til en Ödegaard Lider i Fylkeshaugs Sogn (Hedemarken), imod Jon Gyrdssön, hvis Farfader Ingjald havde faaet Gaarden med sin Hustru Cecilia af Hr. Sigurd (Hafthorssön) i Giske, og hvis Fader Gyrd solgte den til Goden Leikssön.

Han nevnes også i biskop Øysteins jordebok (side 213). Der står det at Gyrd (før 1396) gav bispestolen i Oslo 12 øresbol i Tøien gård i Aker mot 1 markebol i O på Hedmarken, samt mot at kirken oppgav et rettskrav den hadde på ham (1 markebol = 8 øresbol). Det dreier seg her åpenbart om et makeskifte hvor Gyrd sikrer seg en del i farsgården O som kirken har eid. Jordeboken opplyser til og med hvordan kirken er blitt eier av parten i O. Gudrun på Staur i Stange på Hedmarken står nemlig oppført som giver av 1 markebol i O til bispestolen i Oslo, og denne notisen er overstrøket i jordeboken (side 236)! Det dreier seg således utvilsom om samme parten i gården som den Gyrd makeskifter til seg. 1

1. Odd Ottesen: Slekten Høland i Botner, side 8-10, 13. Adelsnytt - Genalogen 1-99 - av Tore H. Vigerust.

Diverse private nettsider

• http://www.steig.no/slekt/default.htm
• http://www.lunby.net/slekt/1310.htm

  ---

  
  

Brøttumsboka, s. 985-986 (Av kongelig Ætt, Brattætten)

GEDCOM Note

Cecilie Skeidakr var gift med Guttorm Eindrideson Bratt. Det har vært hevdet at mor til Cecilie Skeidakr var datter av Gyrd Ingjaldson på O (Oe) i Vang i Hedmark. Faren var Peter Gudleikson på Skeidaker (Skjåk?).

Argumentene for dette ser ut til å være som angitt av Engebret Hougen i Ættesoge for Gudbrandsdalen bind 2 s 149-150 (kilde 28).

Argumentene i kilde 28 må i beste fall karakteriseres som særdeles tynne. Argumentene imøtegås av T.H. Vigerust i Genealogen nr 1-99, der det også gjengis en lang liste av artikler som har behandlet temaet eller nær slekt. Noe av materialet er gjengitt på WWW, se kilde 225. Jeg synes Vigerusts konklusjon om at en ikke har grunnlag for å identifisere Cecilies mor er grei ( for alt jeg vet er denne konklusjonen trukket av andre før ham).

The mother of person Cecilie Petersdatter Skeidaker is unknown.

Geir Thoruds slektssider - Oppslag og kilder Person nr Person no Fornavn Etternavn Født Given name Død Died Sider Pages 1069 Cecilie Skeidakr (Skiåker) 1432 1509 K32 Oppslag / Citations: Kilde nr Source no Side(r) Pages 13 51-pkt.46 28 167 54 104 211 330 271 45 23 63

Kilder /Sources

Kilde nr Source no Kilde navn Source name Bind Volume Forfatter Author Publiserings- tidspunkt Published Diverse Misc. 13 Årbok for Romerike Historielag 1956 2 1956 Red. Øyvin Ribsskog 23 Boka om Land 5 - Fluberg 5 C.S. Schilbred 1981 Utgitt av Land Museum 28 Ættesoge for Gudbrandsdalen - 2 2 Engebret Hougen 2'e oppl 1984,1s1968 54 Veldre Bygdebok 1 1974 Brummundal ligger i Veldre. 211 Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XI XI 1948 271 Genealogen 1-99 1-99

Kilde:

• Anebeskrivelse av tore-nygaard https://tore-nygaard.com/trondelag/3939.htm
• https://www.academia.edu/43704589/Ivar_Kleiven_og_ættegranskingane_hans
• Brev nr. 797, datert 2,4.1448. Sted By vedrørende retten til ødegården Lider https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi...
• Brev nr. 1010, datert 19.1.1500. Sted Vågå vedrørende mageskifter Grønnin(Grini) og By https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi...
• Vangsboka. Gården O. https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060724002?page=209
• WikiTree https://www.wikitree.com/wiki/Petersdatter-8

Klaus Johan Myrvoll (2020)

«Det er ikkje råd å konkludera definitivt i denne saki med det sparsame kjeldetilfanget me hev, men alt i alt må ein segja at det meste dreg i retning av at Cecilia Petersdotter høyrde til O-ætti på morssida og soleis ætta frå dei gamle norske kongane. Både ei kritisk-kontekstuell tolking av vitneprovet frå 1448 og ein onomastisk analyse (Cecilia-namnet) peikar på det. Når kongeleg nedætting kunde vera mogeleg i dette sjiktet reint sosio-økonomisk, er det av di det millom kongane og Bratt-ætti var tvo frilledøtter: fyrst Agnes Håkonsdotter og so Cecilia Sigurdsdotter.»

Cecilie Petersdotter Skjåk (Skiaager, Skiaaker)

• Skjåk bygdebok. B.1, side 91 https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007121204029?page=97
• Veldre bygdebok 1, s. 104-105 (Bye) og 231-236(Lier) https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060824036?page=107
• Brøttumboka: side 985-986 https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012052224008?page=987

Var en fremtredende adelsdame. Hun hadde eget våpenskjold, som fremstilte en halv ørn og en halv rose. Hun eide sammen med sin mann foruten Veldre-godset atskillige garder i Gudbrandsdalen. Veldre-gardene arvet hun etter sine foreldre i 1482.

Cecilie Skeidakr var gift med Guttorm Eindrideson Bratt. Det har vært hevdet at mor til Cecilie Skeidakr var datter av Gyrd Ingjaldson på O (Oe) i Vang i Hedmark. Faren var Peter Gudleikson på Skeidaker (Skjåk?). Argumentene for dette ser ut til å være som angitt av Engebret Hougen i Ættesoge for Gudbrandsdalen bind 2 s 149-150

Vigerust er uenig:

Gyrds mor var «Hustru Cecilia af Hr. Sigurd (Hafthorssøn) i Giske».

Utdrag av møtereferat i Genalogen fra NSF's temakveld om slekten Bratt 28.12.1998 forfattet av Tore H. Vigerust: «2. Bratt, Guttorm Eindridsessons ætt.

Da dette er et møtereferat, ingen selvstendig artikkel, skal jeg nøye meg med å ta opp et lite problem. Det gjelder spørsmålet om Guttorm Bratt Endridssons kone, Cecilie Petersdotter av Skjåk-ætten fra Skjåk, var av kongsætt. Ingen forskere har påvist en slik slektsmessig sammenheng. Cecilie skulle angivelig være datter av en ukjent søster til adelsmennene Eivind Gjordsson (på O i Vang på Hedemarken) og Jon Gjordsson (på Botner i Høland i Akershus), kjent i tiden 1438-1471. Disse to tilhørte O-ætten og stammer riktig nok fra kong Håkon 5 Magnusson. Deres etterkommere skal søkes i den senere O-ætten og Botner-ætten fra Høland. Det er helt åpenbart at bønder på 1600-tallet der er etterkommere til kongsætten Sverre-ætten. 1)

I et dokument 1448, som stammer fra arkivet på Bjølstad, gis slekten Bratts hjemmel til gården Lier i Veldre i Ringsaker, som slekten på Bjølstad eide i år 1500 (DN III 797 datert 02.04.1448 og DN II 1010 datert 19.01.1500). Gården var tidligere solgt av Gyrd Ingjaldsson i O til Goden Leiksson, og i 1448 ble Godens sønn, Østen Godensson, stevnet av Gyrds sønn, Jon Gjordsson, for gården. Rettsforhandlingene ble ledet av lagmannen Ravald Niklesson (Ravald Niklessons ætt) og ble ført på By i Veldre i Ringsaker. Det var Østen Godensson som rådde over ødegården Lier og lagmannsbrevet endret ikke noe på dette - saken ble utsatt. Det videre utfallet er ikke kjent, men siden arkivet fra Bjølstad er såpass rikholdig, er det uriktig å konkludere med andre rettsavgjørelser enn det som er kjent. Brevet forteller med andre ord at gården nå eies av Østen Godensson.

Østens motpart, Jon Gjordsson, bodde trolig på denne tiden på Botner, mens hans bror på samme tid bodde på O. Hvis en skulle oppkonstruere andre rettsutfall av saken enn det som er kjent, og hevde at Jon Gjordsson senere var eier av Lier, blir det vanskelig å forklare gårdens videre arvegang. Det er jo rimelig at Jon etterlot seg etterslekt. Hans bror, Eivind, var ikke part i saken 1448, og kan også ha etterlatt seg etterslekt. Skulle det konstrueres slektskap mellom O-ætten og Bratt burde jo helst Jon eller Eivind ha barn gift til Bjølstad. Men det er det ikke plass til.

Det ville da også være merkelig at Bjølstad-arkivet, et av de best bevarte norske middelalderarkiv med innpå 40 pergamenter eldre enn 1500, ikke inneholder ett eneste dokument fra O-ætten, noe som viser at de Bratter ikke stammer fra denne ætten. O-ætten tilhører den etablerte solide adelen i middelalderen, med kongstjeneste, mens Bratt på Bjølstad knappest kommer i nærheten av adelsskap før i 1520-årene.

Det er sannsynlig at Østen Godensson og hans far var gårdbrukere på By i Veldre, der saken foregikk i 1448. Gården Lier som saken dreide seg om, var en ødegård som ble brukt som slått under nabogårder. Derfor burde sammenhengen være at Østen Godensson beholdt gården Lier etter 1448 (derfor ble dokumentet bevart) og fikk en datter gift til Skjåk i Skjåk, som ble Cecilie Petersdotters mor, eller at folket på Bjølstad arvet gården Lier på en mer infløkt måte etter Østen Godensson. På denne måten får vi forklaringen på hvorfor Øystein (Østen) Bratt Guttormsson fikk sitt fornavn - ved oppkalling. 1) Jf. Odd Ottesen: Slekten Botner i Høland (utg. Høland Historielag 1982). Jeg er uenig med Ottesen i måten han har koblet den eldre og den yngre O- og Botner-ætten sammen; - dette problemet må utforskes videre.»

Etter at hans mor var død, solgte Gyrd gården Lier på Veldre til Goden Leiksson. Dette framgår av et brev datert 02.04.1448, da han forlengst var død (DN III 797): https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi...

Sammendrag: Ravald Niklissön, Lagmand paa Oplandene, optager forskjellige Vidnesbyrd, som Eystein Godenssön förte om sin Ret til en Ödegaard Lider i Fylkeshaugs Sogn (Hedemarken), imod Jon Gyrdssön(bror til Gudrid), hvis Farfader Ingjald havde faaet Gaarden med sin Hustru Cecilia af Hr. Sigurd (Hafthorssön) i Giske, og hvis Fader Gyrd solgte den til Goden Leikssön.

Han nevnes også i biskop Øysteins jordebok (side 213). Der står det at Gyrd (før 1396) gav bispestolen i Oslo 12 øresbol i Tøien gård i Aker mot 1 markebol i O på Hedmarken, samt mot at kirken oppgav et rettskrav den hadde på ham (1 markebol = 8 øresbol). Det dreier seg her åpenbart om et makeskifte hvor Gyrd sikrer seg en del i farsgården O som kirken har eid. Jordeboken opplyser til og med hvordan kirken er blitt eier av parten i O. Gudrun på Staur i Stange på Hedmarken står nemlig oppført som giver av 1 markebol i O til bispestolen i Oslo, og denne notisen er overstrøket i jordeboken (side 236)! Det dreier seg således utvilsom om samme parten i gården som den Gyrd makeskifter til seg. 1

1. Odd Ottesen: Slekten Høland i Botner, side 8-10, 13. Adelsnytt - Genalogen 1-99 - av Tore H. Vigerust.