Gaute Erikssøn Galtung

https://nbl.snl.no/Gaute_Eiriksson

http://oddso.nvg.org/nsh/vn-kanestraum.html

Gaute Eiriksson, død 1. mars 1412, dødssted Gimsøy kloster ved Skien, Telemark, Født ca. 1340; nøyaktig fødselsår og fødested er ikke kjent; og 1413.3.2. Fehirde, syslemann, ridder og riksråd. Foreldre: Faren het trolig Eirik Sigurdsson; morens navn er ukjent. Gift 1) med Ingrid Knutsdotter, datter av den svenske ridderen Knut Algotsson (nevnt 1354–94) og Märta Ulfsdotter (nevnt 1341–65); 2) med Margrete Rømersdatter, trolig datter av ridder og riksråd Otte Rømer (nevnt 1361–1409) og hustru Gjertrud. Trolig sønnesønns sønnesønn av Gaut Jonsson (død 1270).

Gaute Eiriksson var en av Norges fremste stormenn i siste halvdel av 1300-tallet og spilte en sentral rolle i politikk og forvaltning. Flere trekk ved Gautes karriere er typiske for det riksbærende norske aristokratiet under de siste innenlandske kongene og unionskongedømmets første tid.

Gautes far, som en slektstavle fra 1500-tallet kaller “Erich Galtung”, var trolig sønn til Sigurd Gautsson kalt “galte” (vel samme mann som i 1340-årene var fehirde i Tønsberg og siden i Bergen), som igjen var sønnesønn til lendmannen Gaut Jonsson på Mel. Gaute Eiriksson var i så fall en av de mest høyættede menn i landet. Han førte en galte som våpenmerke, men nevnes aldri med slektsnavn, og vi kjenner ikke forbindelsen mellom ham og de senere Galtungene.

Gautes første kone, Ingrid, var datterdatter av den hellige Birgitta; moren Märta var fostermor for dronning Margrete, og søsteren Katarina ble gift med drottseten Ogmund Finnsson. Gaute kalles “svoger” av ridderen og riksråden Jon Marteinsson, og forbindelsen gikk trolig gjennom Ingrid. Gjennom sin andre hustru, Margrete Rømersdatter, ble Gaute svoger til riksråden Svale Ottesson Rømer og til ridderen og riksråden Jakob Fastulvsson. Gautes søster Gyrid ble gift med riksråden Gunnar Toraldsson Kane; deres datter ektet riksråden Svale Jonsson Smør, en tremenning av Svale Rømer.

Gautes ekteskap avdekker hvor tett sammenvevd slektene var i det høyere norske aristokratiet, og betydningen av å etablere nære bånd til andre medlemmer av dette sjiktet. Ætt var viktig, men forbindelser til mektige menn og slekter var viktigere. Gautes nettverk var derfor både et middel til å fremme hans karriere og et resultat av den. Nettverket hadde også vertikale bånd, til slektninger i aristokratiets mellomsjikt og til edsvorne sveiner.

Gautes farsætt var vestlandsk, men selv var han mest knyttet til Østlandet. Han hadde en bolig på Gimsøy ved Skien, eide bygårder i Tønsberg og Skien og satt ifølge kildene med jord i Grenland, Vestfold, Borgarsysla, Hardanger og Sunnhordland, på Modum og Agder, samt i Västergötland og Småland i Sverige.

Første gang Gaute opptrer i kildene, er som syslemann i Oslosysla 1366. I første halvdel av 1380-årene var han fehirde og trolig syslemann i Tønsberg. Deretter satt han med Skiensysla frem til sin død. På begynnelsen av 1400-tallet hadde han også Nordmøre i forlening.

1369 var Gaute blant Håkon 6s sendemenn til forhandlinger i Tyskland. Året etter kalles han første gang uttrykkelig riksråd. 1371 var han med på kong Håkons felttog i Sverige. Som riksråd deltok Gaute frem til 1398 ved de fleste viktige begivenheter i norsk politikk. På Kalmar-møtet 1397 fikk han ridderslaget. Han var medutsteder og medbesegler av “kroningsbrevet” fra dette møtet og står blant utstederne av det omstridte “unionsbrevet”, men beseglet det ikke.

Gaute ytet kongehuset politiske og militære tjenester i en lang periode. Han lånte også kronen midler, og mottok selv jordegaver fra kongen. Gautes økonomiske ressurser omfattet foruten jordegods og embetsinntekter også interesser i skipsfart og handel.

Gaute Eiriksson etterlot seg ingen barn, og ble sannsynligvis gravlagt i Gimsøy kloster ved siden av sin andre hustru.

Kilder og litteratur

RN, bd. 6–7, 1993–97, registrerer alle dokumenter som nevner Gaute Eiriksson i DN og andre kildeutgaver frem til 1390

dokumenter etter 1390 i DN, bl.a. bd. 1 nr. 534–536, 550 og 575, bd. 2 nr. 559 og 621, bd. 4 nr. 775, 783 og 790, bd. 6 nr. 380 og bd. 7 nr. 343

NgL, rk. 2, bd. 1, 1912

P. F. Suhm: Historie af Danmark, bd. 14, København 1828, s. 590, 595 og 648–650

NFH, Anden Hovedafdeling, bd. 1–2, 1862–63

T. Berntsen: biografi i NBL1, bd. 4, 1929

H. Sollied: “Ænes'ætten og Galtung'erne”, i NST, bd. 2, 1930, s. 153–167

d.s.: “Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middelalderslekter”, i NST, bd. 6, 1938, s. 245–279

L. Hamre: “Til soga om ættene på Sandvin og Torsnes på 13–1400-talet”, i NST, bd. 12, 1950, s. 97–120

F. Wernstedt m.fl. (red.): Âldre svenska frälsesläkter, bd. 1, Stockholm 1957–89, s. 118–119

G. I. Leistad: “Om ættene Rømer og Smør samt en seiglivet gjenganger i norsk middelaldergenealogi”, i NST, bd. 30, 1985–86, s. 124–130

Portretter m.m.

Segl

Dokumenter med avtrykk av Gaute Eirikssons segl finnes i RA, Oslo; seglet er beskrevet og gjengitt i H. J. Huitfeldt-Kaas m.fl.: Norske sigiller fra middelalderen, 1899/1950

Gaute Eriksson GALTUNG

[1282]

ABT 1335 - 1413

RESIDENCE: Ingen etterlev. barn. Eide (Kane)Strøm 1401-1404

OCCUPATION: Oslo-syssel 1367. Riksråd 1369-1412. Fehirde

OCCUPATION: Befalingsm. Tønsberghus. Sysselm. i Skien 1386-1412

OCCUPATION: Ridder 1397-

BIRTH: ABT 1335, (Galte) til Hatteberg (ca. 1330 ?)

DEATH: 1413

EVENT: 1400, Overtok Hatteberg etter svog./trem. Greip Ivarsson

EVENT: 11 Jan 1412, Ga Hatteberg til søsterdatteren Sigrid Gunnarsdr. Kane

Father: Erik Sigurdsson GALTUNG

Mother: Eline TORALDESDOTTER

Family 1 : Ingrid KNUTSDOTTER

Family 2 : Margrete REMARSDATTER

MARRIAGE: BEF 1387

Kilde: nermo.org

Den første Galtung-slekten, opprinnelig kalt Galte, tilhørte det noen kaller «uradelen» i middelalderen. Slekten døde ut i mannslinjen omkring 1413. Et spesielt kjent slektsmedlem er riksråden Gaute Eiriksson som hadde en galte av villsvin i sitt våpenskjold. Slekten hadde fra ca. 1190 sitt sete på Torsnes i Hardanger.

Gaute Erikson Galtung was born in 1335 and died in 1413  aged 78. Other names for Gaute were Gaute Erikson, and Gaute Eriksson.

KANESTRAUM ligger i Tingvoll kommune, Møre og Romsdal. Beliggenheten for denne tidligere herregården er på vestsiden av, og nesten ytterst i, Halsafjorden.

Kanestraum er trolig en gammel gård. Fra de tidligste tider kjenner en ikke navnene til noen eiere. I årene 1401-04 ble Straum, som gården opprinnelig het, trolig eid av Gaute Eriksson Galtung. Han var ridder og riksråd, og dermed en framstående mann i regjeringstiden til dronning Margrethe. Gaute Galtung hadde også Nordmøre i len på denne tiden. Gyrid, søster til Gaute var gift med Gunnar Taraldsson Kane. Han tilhørte en ætt som opprinnelig stammet fra Brandenburg. En sønn av dem, Nikolaus Taraldsson Kane, arvet i 1440-årene blant annet Straum av morbroren Gaute Galtung. Nikolaus ble riksråd som morbroren. Fra 1480-årene av var Gaute Kane eier av Kanestraum, han var trolig sønn av Nikolaus. Gaute ble som faren riksråd, og skal visstnok ha skrevet seg "til Strøm". Er dette rett hadde Kanestraum allerede i hans tid rang som adelig setegård.

---

Norsk adelsslekt fra middelalderen, del av slekten fra Hatteberg og Mel i Kvinnherad, kjent fra 1200-tallet. Utdødd på mannssiden med Gaute Eriksson (G.) ca 1413. Navnet oppsto på begynnelsen av 1300-tallet med Sigurd Gautsson Galte. Slekten førte en galte i våpnet.

Befalingsmand og rigsråd 1369-1412, ridder 1397. Ejede gården Straum (senere kaldt Kanestrøm/Kanestraum) i Tingvoll kommune. Overtog Hatteberg 

Kilde: Slægtsbog Johan Jacob BRUUN