Gaut fra Ornes ikke fra Ænes

Lendmann under Magnus V Erlingsson,konge av Norge i perioden 1161–1184.

Han bodde på Ornes (Urnes) - gnr 183/1 Luster, Sogn og Fjordane

• ca 1120 Gauts foreldre er ukjent. Det kan ha vært han eller forgjengeren hans som bygde den romanske Ornes Stavkirke. Tømmer i kirken er hogd i årene 1129–1131
• Gauts kone er ukjent. Han hadde 2 sønner Jon og Munan som også var lendmenn

Den norske tittelen lendmann tilsvarer omtrent den franske baron-tittelen, som senere også fikk innpass i Norge.

Kilde:

1. I vår felles slektshistorie er det påstått at Gaut kom fra Ænes. det har blitt tilbakevist i en artikkel Hallvard Magerøy: "Urnes stavkyrkje, Ornes-ætta og Ornes-godset" (Historisk Tidsskrift 2/88) og av Jo Rune Ugulens artikkel (Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1/2004). https://www.nb.no/items/7ce204b01236a703c4d6fe6a11974e00?page=9&sea...
2. Sverres saga pkt 54 Her står det at Gaut kom fra Ænes. Teksten er opprinnelig «Jón ok Munan, synir Gauts af Órnesi».
3. Kring ætta på Ornes og Mel i mellomalderen...

   ---

Ifølge Jo Rune Ugulen så er Gaut fra Ornes ifølge Sverres saga far til Jon og Munån Gautssønner. Han nevner ikke noe farsnavn, så hans far er trolig ukjent. Men fordi sønnen Munån sitt navn er såpass sjeldent er det fristende å tenke seg en forbindelse til Munån Ålesson eller Munån Ogmundsson, men hvordan denne forbindelsen er, vet vi ikke noe om.

Tillegg: Utdrag fra : Ragnhild Håkonsdatter Lade

This line is also mentioned in Inges saga para 2: "Munån Ogmundsson, uncle of Karl Earl fell. Ogmund, Munån's father was the son of the earl Orm Eilivsson and Sigrid, who was the daughter of the earl Finn Arnesson." And in section 16 of the same saga: "Orm's mother was Ragna, daughter of Earl Orm Eilivsson and Sigrid, who was the daughter of Earl Finn Arnesson. Orm Jarl's mother was Ragnhild, daughter of Håkon Jarl the mighty" Håkon had many children with "friller". This may or may not be the same one as the Ragnhild she married to the brother of his wife (Ragnhild the wife of Skofte Skagesson).

På Ænes, Mel og senere Hatteberg bodde i middelalderen og senere en mektig slekt. Mange av dem var lendermenn, og etter at de nye adelstitlene ble innført var de riddare og baroner. Stamfaren til disse er: Gaut på Ænes, som var lendermann hos kong Magnus Erlingson i 1160-åra.

Kilder: Anna: Sunnhordland-slekter (E.B. Bind I - 3. opplag 1984) side 100 Anna: Rogaland Historie- og Ættesogelag Årshefte 1968 side 14

The legendary ancestral father was Gaut at Ænes in Hardanger, born circa 1100. He was a lendmann (baron), and his son Jon Gautsson was a lendmann in the service of Magnus Erlingsson. The Benkestok family was allegedly the eighth generation descending patrilineally from Gaut.

The first family called Galte, belongs to what was called the uradel (i.e., undocumented as nobility by letters of patent, but widely recognized as nobility in other sources) in the middle ages. The Galte family male-line apparently died out in ~1413. They had their main seat at Torsnes in Jondal, Hardanger. It is believed that the descendants living today represent the oldest surviving noble family in Norway.

Galtung was a Norwegian noble family dating from the ennoblement of Lauritz Galtung in 1648. However, when he was ennobled, documents exist that indicate that the family descended from an older noble family, the Galte family. A male-lineage connection between these two families has not been identified; however, a female-line linkage bridging between them has been documented in genealogical records.

http://nose.dk/Norge/gaut.html#4

1.0. Gaut

En av Norges mægtigste ætter i det 12. og 13. aarhundrede var den gamle lendermandsæt i Hordaland som efter sine hovedgaarder (i Kvinnherred) kaldes Ænes- eller Mels'-ætten.1

    Den første man kjender, stamfaren, Gaut paa Ænes, var lendermand hos kong Magnus Erlingssøn i 1160-aarene, men lendermandsværdigheten i slekten kan godt være ældre end det nu kan fastslaaes.1

    Hans sønner Jon Gautssøn paa Ænes og Munan Gautssøn var ligeledes lendermænd.1

Børn af Gaut og nn: 2.1. Jon Gautssøn 3.1. Munan Gautssøn

http://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_adel Stamfaren til ætten Galte skal være Gaut på Ænes i Hardanger, født cirka 1100.[trenger referanse] Han var lendmann og hans antatte sønn Jon Gautsson var lendmann hos kong Magnus Erlingsson.[trenger referanse

Kilde:

1. http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Galtung/Galtung.htm
2. http://vagshaug.no/allslekt/5193.htm
3. http://www.nose.dk/Norge/gaut.html#7

   ---

   ---

Ornes

Ornes er en mangebølt gård, ei grend, i Luster kommune i Indre Sogn i Vestland fylke. Ornes er et stort nes i Lustrafjorden. Terrenget stiger regelmessig opp mot en flate der Urnes stavkirke og hovudtyngda av gårdsbosetningen ligger. Fra denne flaten stiger terrenget bratt opp til om lag 930 moh til fjellet i Tausasva. Den busette delen av neset har ein mosaikk av åker og eng med produksjon av gras, bær og frukt, busetnad og skog.

Kommunikasjonsmessig lå Ornes sentralt den gang fjorden var viktigste farled. Dagens hovedvei, fylkesvei 55, Lustravegen, går på fjordens nordside, og Ornes er knyttet til denne dels ved fergeforbindelse til strandstedet Solvorn og dels ved Sørsidevegen, fylkesvei 5637, som går langs fjordens sørside og denne går fra Ornes til bygda Skjolden innerst i Lustrafjorden.

På Ornes er det 13 eiendommer med fast bosetning og 13 andre brukes som fritidsboliger. I tillegg kommer noen boliger til utleie og losji for sesongarbeidere i jordbruket.

Stedet er velkjent på grunn av en stavkirke, og stavkirkens navn skrives med en eldre skriftlig form av gårdsnavnet, nemlig Urnes stavkirke. Urnes stavkirke ble i 1979 tatt inn på lista over verdensarv. Kirkens alder og autentisitet ble lagt til grunn, sammen med vernekriterier inn bygningshistorie og kunsthistorie. Også kirkens plassering i fjordlandskapet ble ilagt vekt.

Det var i 2009 fem aktive gårdsbruk på Ornes og driften er hovedsakelig bringebærdyrking. Landbruksdrifta i området er knyttet til produksjon av frukt og bær (eple, bringebær, jordbær, blåbær, morellar m.m.), grasproduksjon og husdyrhold. Spesialisering utvikles i retning bærproduksjon. Innmarka til de bruka som ikke lenger er i drift drives av de aktive bruka. På bruket Øvre Urnes drives gårdsturisme med kafe, gårdsbutikk og overnatting for turister. Et mindre båtbyggerverksted holder også til på Ornes.

I 1865 ble det gjennomført utskifting på gården Ornes.

Luster kommmune har vedtatt en reguleringsplan for Ornes der miljøet omkring stavkirken har fokus. Det heter bl.a. at nye ledningsstrekk skal ligge i bakken, bartrær skal ikke forekomme på dyrka mark, dyrka mark skal heller ikke tas i bruk til produksjon som vil gi vesentlige endringer i landskapsbildet.

Kilder

• Wikipedia

  ---

Gaut på Ornes

• Yrke: lendermann 1160, Gårdbruker og selveier
• Født: cirka 1120 Ornes, Solvorn, Luster, Sogn og Fjordane, Norway (Norge)
• Død: 1160 (35-44) Ornes, Solvorn, Luster , Sogn og Fjordane, Norway (Norge)
• Begravet: Urnes stavkirke, 15 Røslebakkane, Gaupne, Luster, Vestland, 6868, Norway (Norge)

Nærmeste familie:

• Ektemannen til N.N.
• Far til Jon Gautson på Ornes og Lendmann Munan Gautsson

  ---

Ornes

Ornes er en mangebølt gård, ei grend, i Luster kommune i Indre Sogn i Vestland fylke. Ornes er et stort nes i Lustrafjorden. Terrenget stiger regelmessig opp mot en flate der Urnes stavkirke og hovudtyngda av gårdsbosetningen ligger. Fra denne flaten stiger terrenget bratt opp til om lag 930 moh til fjellet i Tausasva. Den busette delen av neset har ein mosaikk av åker og eng med produksjon av gras, bær og frukt, busetnad og skog.

Kommunikasjonsmessig lå Ornes sentralt den gang fjorden var viktigste farled. Dagens hovedvei, fylkesvei 55, Lustravegen, går på fjordens nordside, og Ornes er knyttet til denne dels ved fergeforbindelse til strandstedet Solvorn og dels ved Sørsidevegen, fylkesvei 5637, som går langs fjordens sørside og denne går fra Ornes til bygda Skjolden innerst i Lustrafjorden.

På Ornes er det 13 eiendommer med fast bosetning og 13 andre brukes som fritidsboliger. I tillegg kommer noen boliger til utleie og losji for sesongarbeidere i jordbruket.

Stedet er velkjent på grunn av en stavkirke, og stavkirkens navn skrives med en eldre skriftlig form av gårdsnavnet, nemlig Urnes stavkirke. Urnes stavkirke ble i 1979 tatt inn på lista over verdensarv. Kirkens alder og autentisitet ble lagt til grunn, sammen med vernekriterier inn bygningshistorie og kunsthistorie. Også kirkens plassering i fjordlandskapet ble ilagt vekt.

Det var i 2009 fem aktive gårdsbruk på Ornes og driften er hovedsakelig bringebærdyrking. Landbruksdrifta i området er knyttet til produksjon av frukt og bær (eple, bringebær, jordbær, blåbær, morellar m.m.), grasproduksjon og husdyrhold. Spesialisering utvikles i retning bærproduksjon. Innmarka til de bruka som ikke lenger er i drift drives av de aktive bruka. På bruket Øvre Urnes drives gårdsturisme med kafe, gårdsbutikk og overnatting for turister. Et mindre båtbyggerverksted holder også til på Ornes.

I 1865 ble det gjennomført utskifting på gården Ornes.

Luster kommmune har vedtatt en reguleringsplan for Ornes der miljøet omkring stavkirken har fokus. Det heter bl.a. at nye ledningsstrekk skal ligge i bakken, bartrær skal ikke forekomme på dyrka mark, dyrka mark skal heller ikke tas i bruk til produksjon som vil gi vesentlige endringer i landskapsbildet.

• Wikipedia

  ---

Urnes stavkirke

Urnes stavkirke er en kirke i Luster kommune, Sogn og Fjordane.

Stavkirken ligger på Ornes ved østsiden av Lustrafjorden. Den regnes som Norges eldste bevarte stavkirke, og står på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv. Stavkirken ble bygd rundt 1130–1140.

Både skipet og koret i Urnes stavkirke har et hevet søylebåret midtrom omgitt av lavere omgang på alle fire sider. Søylene (stavene) er smykket med figurrike og fantasifullt skårne terningkapitéler. Vesentlige deler av kirken stammer fra en eldre kirkebygning, blant annet de rikt utskårne plankene i nordportalen og nordveggen samt i gavlfeltene i vest og øst. Denne treskurden har gitt navn til Urnesstilen, som er en utløper av vikingtidens stilarter og daterer disse delene av kirken til omkring 1050–1100. Motivkretsen er stiliserte dyr i kamp, med kroppene sammenslynget som båndornamenter i sterkt relieff.

Ved Håkon Christies utgravning under kirken i 1956–1957 ble det påvist spor etter en eldre kirke med veggstolpene satt ned i hull i jorden. Den har vært ganske liten med rektangulært skip cirka 5×6,5 meter og kvadratisk kor cirka 3×3 meter.

Etter reformasjonen ble koret forlenget i 1601; takrytter ble satt opp i 1704. Altertavlen er fra 1699, prekestolen fra 1695, vestgalleri og dekorasjoner likeledes fra 1600-tallet. Skråstiverne i interiørets østvegg er fra 1684–1685. I kirken finnes to Limoges-lysestaker fra 1200-tallet av høy kvalitet. I 1880 ble kirken overdratt til Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers Bevaring.

• Anker, Leif Middelalder i tre, Stavkirker i Kirker i Norge bind 4, Oslo 2005, ISBN 82-91399-16-6
• Anker Peter, Stavkirkene : deres egenart og historie, Oslo 1997, ISBN 82-02-15978-4
• Bjerknes, Kristian, Urnes stavkirke, Fortidsminnesmerkeforeningens årbok 1958, s. 75–96
• Christie, Håkon; Urnes stavkirke : den nåværende kirken på Urnes, Oslo 2009, ISBN 978-82-530-3245-0
• Krogh, Knud J., Urnesstilens kirke – Forgængeren for den nuværende kirke på Urnes, Oslo 2011 ISBN 978-82-530-3400-3
• Store Norske Leksikon

  ---