Gudrid Gyrdsdatter Oe

Kilde:

• Vangsboka side 217 der Gudrid's ffm også het Gudrid https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060724002?page=219
• https://www.academia.edu/43704589/Ivar_Kleiven_og_ættegranskingane_hans

Klaus Johan Myrvoll (2020)

«Det er ikkje råd å konkludera definitivt i denne saki med det sparsame kjeldetilfanget me hev, men alt i alt må ein segja at det meste dreg i retning av at Cecilia Petersdotter høyrde til O-ætti på morssida og soleis ætta frå dei gamle norske kongane. Både ei kritisk-kontekstuell tolking av vitneprovet frå 1448 og ein onomastisk analyse (Cecilia-namnet) peikar på det. Når kongeleg nedætting kunde vera mogeleg i dette sjiktet reint sosio-økonomisk, er det av di det millom kongane og Bratt-ætti var tvo frilledøtter: fyrst Agnes Håkonsdotter og so Cecilia Sigurdsdotter.»

Fra nettsiden til Busvold-slekta, som setter spørsmålstegn ved om Peter Gudleikssons ektefelle faktisk var en ukjent datter av Gyrd Ingjaldson Oe og dermed av kongsætt (http://home.online.no/~nahorvei/main_files/Slektsgranskning/Busvold...):
på Skeidaker (Skjåk) Østre Vang (Hedmarken)
Born ___, Oe, Vang Kom NORGE.

• https://tore-nygaard.com/middelalder/4611.htm

Det har tidligere vært hevdet at Peder Gudleikson var gift med en datter til Gyrd Ingvaldson O Tore H. Vigerust skriver i en artikkel, "Adelsnytt", i Genealogen 1/99 at konstruksjonen av en ukjent datter av Gyrd Ingjaldson O som ektefelle for Peter Gudleikson dy beror på en meget tvilsom tolkning av DN III 797 og DN II 1010. Ifølge Vigerust er Peter Gudleiksons hustru sannsynligvis datter av Østen Godensson på Lier i Veldre. Dermed forsvinner enhver forbindelse mellom Busvold-slekta og den gamle kongsætten. Peter Gudleikson d.y. hadde barna Gudleik Peterson dy (ca. 1440 -1482) og Cecilie (Sidsel) Petersdatter (ca. 1430 - 1509). Cecilie ble gift til Bjølstad med Guttorm Eindridesson Bratt Bjølstad (død ca. 1530). Hun var en fremtredende adelsdame med eget våpenskjold som fremstilte en halv ørn og en halv rose. Hun eide sammen med sin mann foruten Veldre-godset, som hun arvet etter sine foreldre i 1482, atskillige gårder i Gudbrandsdalen. I 1500 ble Lier og Grini makeskiftet med biskop Hermann på Hamar, og under den siste katolske biskop på Hamar, Mogens 1508 - 1537, kom også Bye under St. Catharinæ alter i Domkirken og etter reformasjonen under sognepresten på Østre Toten. Guttorm og Cecilies sønnesønns sønnesønn, Laurits Pedersønn Bratt, fikk imidlertid Bye tilbake i 1601 ved hjelp av åsetesretten.

• Veldre bygdebok 1, s. 104-105 (Bye )https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060824036?page=107
• Brøttumsboka, s. 985-986 (Av kongelig Ætt, Brattætten) https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012052224008?page=989