Harald "Blue Tooth", king of Denmark

Harald Blåtann som konge
Med sin hustru Gunnhild fikk Harald sønnen Svein som ble døpt sammen med resten av familien. I tillegg til navnet Svein fikk sønnen også navnet til den tysk-romerske keiseren, Otto. Et navn som Svein Tjugeskjegg tilsynelatende aldri brukte siden.

Med absolutt autoritet i Danmark kunne Harald Blåtann også vende oppmerksomheten utover landets grenser. Han kom gjentatte ganger til hjelp for Rikard I av Normandie (i årene 945 og 963). Han tok også Harald Hårfagres sønn Harald Gråfell under sin beskyttelse i dennes kamp om den norske kongetronen, og sviktet ham igjen senere som en del av det taktiske spillet med å spille ulike aktører ut mot hverandre. Ved å sette opp en felle for Harald Gråfell i 970 som fikk ham drept, satset Harald Blåtann i steden på Håkon jarl, som hadde vært med på å forsvare Daneveldet mot tyskerne. Det viste seg at Håkon jarl var en langt sluere hersker enn danskekongen hadde ventet, og jarlen ristet av seg båndene til Danmark straks han var kommet til makten.

De norrøne kongesagaene, spesielt de av Snorre Sturlason, har framstilt Harald Blåtann i et negativt lys. Han ble tilsynelatende to ganger tvunget til å underkaste seg den svenske vikinghøvdingen Styrbjørn Sterke; først ved å gi Styrbjørn en flåte med skip og menn, og deretter med å gi ham sin datter Tyra Haraldsdatter, og deretter for andre gang ved å gi Styrbjørn flere skip. Styrbjørn Sterke seilte nord til Uppsala i Sverige for å ta den svenske tronen med makt fra kong Erik Seiersæl, men da brøt Harald Blåtann sitt troskapsløfte og flyktet tilbake til Danmark og unngikk å møte den danske hæren ved Fyrisvall.

En konsekvens av at Harald Blåtanns hær tapte for tyskerne i 974 var at hans grep om Norge ble svekket og at tyskerne bosatte seg ved grensen av Danmark i sør. I 983 ble de tyske bosetterne drevet ut av en hær bestående av et slavisk folk, obotrittere, og Haralds krigere. Kort tid etter var dog Haralds tid som konge over. Ikke av ytre krefter som fra Norge eller fra Tyskland, men av hans egen sønn, Svein Tjugeskjegg.

Harald Bluetooth as king
With his wife Gunhild was Harald's son Svein was baptized along with the rest of the family. In addition to the name Svein had a son also named to the German-Roman Emperor, Otto. A name that Sweyn apparently never used since.

With absolute authority in Denmark Harald Bluetooth could also turn their attention beyond its borders. He came several times to help Richard I of Normandy (in the years 945 and 963). He also took Harald Fairhair son Harald Gråfell under his protection in his battle for the Norwegian throne, and failed him again later as part of the tactical game with different players to play off against each other. By setting up a trap for Harald Gråfell in 970 that got him killed, Harald Bluetooth focused instead on the earl, who had helped to defend Daneveldet against the Germans. It turned out that Earl Hakon was a much cunning ruler than the Danish king had expected, and the Earl shook off his ties to Denmark as soon as he had come to power.

The Norse King Sagas, especially those of Snorri Sturluson, Harald Bluetooth has portrayed in a negative light. He was apparently twice forced to submit to the Swedish Viking chief Styrbjørn Strong, first by giving Styrbjørn a fleet of ships and men, and then to give him his daughter, Tyra, Harold's daughter, and then for the second time by giving Styrbjørn more ships . Styrbjørn Strong sailed north to Uppsala in Sweden to the Swedish throne by force from King Erik the Victorious, but then broke Harald Bluetooth's oath of allegiance and fled back to Denmark and avoided confronting the Danish army at Fyrisvall.

One consequence of that Harald Bluetooth Army lost to the Germans in 974 was that his grip on Norway was weakened and that the Germans settled on the border of Denmark to the south. In 983, the German settlers were driven out by an army consisting of a Slavic people, obotrittere and Harald's warriors. Shortly after, however, Steve's time as king over. Not by external forces from Norway or Germany, but by his own son, Sweyn.