Ivar Olavsson av Skedjuhof

• Sudreimsætten https://snl.no/Sudreims%C3%A6tten

Sysselmann i Hedmark.

• Fødsel: Satt til før ca 1204, siden han var sysselmann 1224, og var sikkert voksen da.
• Død: Satt til ca 1240 etter Store Norske Leksikon sin oppføring - men dette stemmer dårlig med at Jon Ivarsson Raud, sønnen, skal være født 1247.

Historie

(dette er kopiert over fra en annen Geni-profil)

Vellykket herjetokt i Sverige. Sønnen Ivar falt i 1310.

Skedjuhov, eller Skjea ligger i Sørum- Sudrheim.

Ivar nevnes i 1224 som sysselmann på Hedmark og var en av Kong Håkon Håkonssons fremste høvdinger under kampene mot ribbungene. I en av trefningene ble han alvorlig såret i foten så han siden stadig gikk halt. Senere omtales han i sagaen som kongens sendebud til Skule jarl, og nevnes siste gang som deltager i toktet mot Oslo i 1240 hvor Skule led det avgjørende nederlag. Om hans senere skjebne og hans død gir sagaen ingen opplysninger, men på bakgrunn av hans mangeårige tjeneste som innehaver av en viktig syssel og hans kampbedrifter for kongens sak tør man sikkert slutte at han har stått høyt i dennes gunst.

Hvor Ivars hovedgård lå opplyses det ikke noe om i sagaen. G. Munthe går ut fra at han hadde sitt navn etter gården Skjeau i Høijord sogn i Andebu, mens O. Rygh har gjort gjeldende at hans hjemsted med like god grunn kan antas å være den nåværende gård Skea i Sørum eller Ske i Bohuslen. Skjeau omtales imidlertid i det hele tatt ikke i middelalderlige kilder og kan etter sin størrelse heller ikke godt ha vært noe høvdingsæte. Forøvrig er det mindre rimelig at en mann som hørte hjemme i Vestfold eller Bohuslen skulle ha syssel på Hedmark. Det er således ingen grunn til å tvile på at Ivars hovedgård er Skedjuhof (nå Shea, opprinnelig vel Skeiðihofr) i Sørum sogn på Romerike. På denne betydelige gård, hvis skyld omkring år 1600 var 3 skpd. mel (nøyaktig tilsvarende Sudreims), sto i middelalderen en kirke, som nevnes i 1400 ("Skæidiof" kirke, RB side 560). I 1412 omtales også "Skædafs" sogn (DN V 481). Kirken har da antagelig opprinnelig vært kapell - "høgendeskirke" - på storgården.

Hva Ivars ætteforhold angår gir sagaen ingen direkte opplysninger, men hva den beretter gir likevel anledning til visse slutninger.

Kong Håkon Magnussons bekjente retterbot av 17.06.1308 inneholder bl.a. den bestemmelse at sysselmenn skulle få beholde syslene i sin levetid, under forutsetning av at de fîr lovlig og lempelig fram mot almuen, og at deres sønner skulle være fortrinnsberettiget til å etterfølge dem. Denne bestemmelse er imidlertid sikkert ingen nyskapning, men kun en stadfestelse av gammel fast sedvane på dette område.

Nå fremgår det klart av sagaen at Ivar av Skedjuhof som sysselmann på Hedmark etterfulgte Olav Mok som ble drept av ribbungene i 1224. Ifølge sagaen ble Olav Mok og Fridrek Slafse i 1218 utnevnt til sysselmenn på Hedmark, og umiddelbart etter beretningen om Olavs drap opplyses i sagaen at Ivar og Fridrek Slafse hadde sysselen på Hedmark på Kong Håkons vegne. Dette er første gang Ivar nevnes, og sagaen beretter i denne forbindelse at hedmarkingene skar opp hærpil og "reisto ferð or bygðom sinom at Ribbvngom austr a Vermaland ok vt a Ravmariki ok gerðo þeim marga bakellda". Av sammenhengen fremgår at dette, som ventelig var, skjedde på sysselmennenes initiativ og var foranlediget ved ribbungenes tokt til Romerike og drapet av Olav Mok. Beretningen synes således tydelig å vise at Ivar av Skedjuhof opptrer som en av Olavs ettermålsmenn.

Hærpil = budstikke. Den som merket ufred, hadde plikt til å varsle, og det gjorde man ved å sende "hærpil" fra gård til gård; den hadde et reip eller vidjeband i den ene enden og kalte alle menn væpnet til ting. Lovene har nøyaktige foreskrifter om dette underretningsvesenet for forsvaret.

Som beskrevet i Olav Moks aneseddel er det også annet som tyder på at han står i forbindelse med Sudreim-ætten. Hertil kommer at det opplyses i sagaen at Olavs farfar var lendmann på Romerike, og at det følgelig må antas at ætten egentlig hører hjemme der. På den annen side er Sudreims-ætten ved 1200-tallets slutt den eneste kjente lendmannnsætt fra Romerike, og allerede dette er i seg selv et sikkert tegn på slektskapssammenheng med Olav Moks ætt.

På grunnlag av alle disse momenter ligger det meget nær å slutte at Ivar av Skedjuhof ikke bare var Olav Moks etterfølger som sysselmann, men også hans sønn. Etter ættens jordegods og tilknytningen til Romerike å dømme, må den syssel disse innehadde antagelig være Søndre Hedmark

Kilder

• Store Norske Leksikon - Sudreimsætten
• Håkon Håkonssons saga - Ivar av Skjeduhov nevnes fra avsnitt 105 til 228.

  ---

Slekssider Arvid Aakre nr 17334800

Slektsbakgrunnen til Havtore Jonsson er omdiskutert. Faren, Jon Ivarsson Raud, er siste gong omtala juni 1312 og døydde truleg like etter. Med tilvising til Gustav Storm har både Halvdan Koht (i NBL1) og andre historikarar ført inn Jon på Sørum, nemnd i sagaen som Håkon Håkonssons frende, som Jon Ivarssons farfar, men Henning Sollied avviser det. Han har sannsynleggjort at far til Jon Ivarsson var Ivar av Skedjuhov (Skea på Romerike), og han finn det “meget nær å slutte” at Ivar var son til stormannen Olav Mok, som vart drept av ribbungane 1224. Kongsfrenden Jon plasserer Sollied på Sørum i Luster (Sogn), men det har også vorte gissa på (Geirr Leistad) at han høyrde til Sudrheim-ætta og var nærfrende til Ivar av Skedjuhov.

Kilde: https://nbl.snl.no/Havtore_Jonsson

Kilde: http://www.tore-nygaard.com/middelalder/422.htm