Trond Eindridson Tynnøl

• Regesta Norvegica nr. 21, datert den 7.3.1420 i Skredshol, Ringsaker om gården Tynnøl https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/regest_vise_tekst_202...
• Anebeskrivelse av Tore-Nygaard https://tore-nygaard.com/trondelag/3843.htm
• Slekter i Vågå og Lom. Valbjør https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013032126001?page=235. https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013032126001?page=123
• Bygdebok for Lesja. Gården Tynnøl https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112804068?page=579
• Trond Eindridsson var den første sikre kjente bruker på Tynnøl(Thrand i Thønold). Han betalte "gjengjerd"-skatten i 1528. https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121024003?page=65
• (DN III 1110) Datert 6.12.1527 https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi...
• Debattforum i Geni https://www.geni.com/threads/6000000194884333844

Per Berg meinte slekta hang saman med Helle i Vågå, pgs jordeige som vart skifta der i 1490 og som i 1557 vart teke på odel av sønnene til Trond og Gunhild. Berg meiner Trond berre var gift ein gong, medan E. Hougen meiner han var gift to gonger, men namna på konene er ukjent. Fyrste kone kan iflg Hougen vera av ætta til Erland Tronds. Valbjør i Vågå.

Barn vi kjenner:

Erik (f ca 1500/1510)

Jon (f ca 1515-før 1573)

Barbro ( - ca 1606)

Lars Hågå (ca 1510/1515)

Trond (ca 1520-)

Ivar (ca 1525-) og

Tore (ca 1530-).

Trond Eindridsson was the first known use of secure Tynnøl. He paid "gjengjerd" tax in 1528.

Per Berg family believed was connected with Helle in Vågå pgs own soil that was shifted there in 1470 and who later was taken on the inheritance of sons Trond. Trond Berg thinks only married once, while E. Hougen believe he was married twice, but the names of the wives are unknown. Prince's wife can be according to Hougen of their clan to Trond Erland. Valbjør in Vågå. Children, we know:

• Erik (born ca 1500/1510),
• Jon (born about 1515-before 1573),
• Barbro (- c. 1606),
• Lars Hågå (c. 1510/1515),
• Trond (c. 1520 -), Ivar (c. 1525 -)
• Tore (c. 1530 -) .

(Se Lesjaboka II, Arnfinn Kjelland 1992, s 577 - fins på bokhylla.no)

Trond Tynnøl er nevnt i 1528 og i 1534

Notater : Erland Trondson er nevnt i et diplom fra 1495 der det bevitnes at han har solgt gården sin, Søre Valbjørg med Krokekra i Nordre Valbjørg til Lasse Henningsen Munk og mottatt oppgjør for dette. Senere ble det rettsak og 23 juni 1558 får Erik og Jon Trondsøner rett til å løse odelsgården deres fra Henning Lassesen Munk.

Trond Eindridsson var den første sikre kjente bruker på Tynnøl. Han betalte "gjengjerd"-skatten i 1528.

Per Berg meinte slekta hang saman med Helle i Vågå, pgs jordeige som vart skifta der i 1470 og som seinare vart teke på odel av sønene til Trond. Berg meiner Trond berre var gift ein gong, medan E. Hougen meiner han var gift to gonger, men namna på konene er ukjent. Fyrste kone kan iflg Hougen vera av ætta til Erland Tronds. Valbjør i Vågå.

Barn vi kjenner:

Erik (f ca 1500/1510)

Jon (f ca 1515-før 1573)

Barbro ( - ca 1606)

Lars Hågå (ca 1510/1515)

Trond (ca 1520-)

Ivar (ca 1525-) og

Tore (ca 1530-).

Trond Eindridsson was the first known use of secure Tynnøl. He paid "gjengjerd" tax in 1528.

Per Berg family believed was connected with Helle in Vågå pgs own soil that was shifted there in 1470 and who later was taken on the inheritance of sons Trond. Trond Berg thinks only married once, while E. Hougen believe he was married twice, but the names of the wives are unknown. Prince's wife can be according to Hougen of their clan to Trond Erland. Valbjør in Vågå. Children, we know: •Erik (born ca 1500/1510), •Jon (born about 1515-before 1573), •Barbro (- c. 1606), •Lars Hågå (c. 1510/1515), •Trond (c. 1520 -), Ivar (c. 1525 -) •Tore (c. 1530 -)

.

(Se Lesjaboka II, Arnfinn Kjelland 1992, s 577 - fins på bokhylla.no)

Trond Tynnøl er nevnt i 1528 og i 1534

Notater : Trond Eindridson er nevnt i et diplom fra 1495 der det bevitnes at han har solgt gården sin, Søre Valbjørg med Krokekra i Nordre Valbjørg til Lasse Henningsen Munk og mottatt oppgjør for dette. Senere ble det rettsak og 23 juni 1558 får Erik og Jon Trondsøner rett til å løse odelsgården deres fra Henning Lassesen Munk.

Notes: Trond Eindridson is mentioned in a diploma from 1595 which witnessed that he has sold his farm, Southern Valbjørg with Krokekra in Northern Valbjørg to Henningsen Lasse Munk and received payment for this. Later, it was trial and June 23, 1558 are Erik and Jon Trond sons right to solve their farm inheritance from Henning Munk Lassesen.

Tronn Eindrideson Tynnøl var gift med Tord Bratts syster. Døm ha seks soner-nr 4 heitte Lars.

...den ættegreina som er rekt lengst attende, og som det blir bygd vidare på, byrjar med ein mann som først på 1500 talet budde på Tynnøl i Lesja. Det synes være omtrent sikkert at han var tå adeleg eidjønnom og kjærringje og væra tå adeleg ætt. Ho skull væra syster hans Tord bratt på Bjølstad i heidale"

(fra Liv Kvernbergs hefte, forfatter?)

Biografi - Biography

Levde omkring 1490. Død etter 1533 på Tynnøl, Lesja (OP).

   Trond var den første kjente bruker på Tynnøl.

Han nevnes første gang i 1528 da «Thrand i Thønold» betalte gjengjerden, en engangsskatt.

   VI Skattemandtal for (Gjengjerden af) Gudbrandsdalen. (1528). «Mandtall aff Lesszøere och Doffre

   Thrand i Thønold j lod sølff» [NRJ IV, side 55].

Det er så mulig at det er «vår» Trond som omtales i et diplom fra Lesja i 1530 (DN VII 681):

   «Allom mannom thette breff se heller høre kenniss Olaff Jonsson korne soknepresth pa Lesie i nordre luthen i Gudbranzdalum Trondh Endridsson Jngebricth Hellyesson lagrettes men ter samastad. villiom mith ider kwnnucth gøra at Tiestwlf Steinarsson leste iij koleger j Tiwel1 som ligger j Kerem medh lutum och lunnendom vthan gardz (och) innan kennis och fornempde Trond haffue vpbored mynste peningh oc meste som er i korss vm xvi lod en triggie lod sked, skal Tiestwlff haffue thenne iord tiil ewerdelige ege; Allom mannom thette breff se eller here keniss iak Jngebricth Helgesson at iak haffuer solth Tiestwlff Steinarsson i kolege iord som ligger i Raalstad nørssth pa Kerem [som hether Koleg2 medh luthum och lwnnendom vthan gardz och innan och alth afredes ffra segh och sine erwinge och vnder Tiestwlff och hanss erwinge. kenniss och Jngebricth Hellyesson vpbored mynste peningh och mesthe som i kop there kom. vnder forskriffne menz inscigle foresta skriffuet anno domini mdxxx.»  Sammendrag:  Olaf Jonssön, Sogneprest paa Lesje, og to Lagrettemænd kundgjöre, at Thjöstulf Steinarssön löste tre Koleier i Tivel(?) af Thrond Endridssön og kjöbte af Engebrekt Helgessön en Koleie i Roaldstad, begge paa Kjörum i Lesje, samt erlagde Betaling derfor.  Tillegg:  Bagpaa synes at staa: Tiwel iij kuleiger.     Trond nevnes siste gang i «Gryttingdiplomet» som ble funnet av professor Gerhard Schøning i 1775 på en av Gryttinggårdene. Antagelig tok Schønning det med seg og senere er det ikke gjenfunnet. Vi har derfor bare den avskriften han tok, og som er meget utførlig, og hvor han nok har fått med seg det vesentlige av inneholdet:

   «Aº 1533. Mons. Biscop i Hammer, og Capitlet, Dyre Sewoldson Lagmand ij Oplanden, Mons Trwelson, Hans Krwge oc Olaf Trwelson, Wepnere, Eric Bagge med fleere, Lagrettes-Mænd paa Hedemarken, vare samlede paa Raadstuwom i Hammer, da der for dem mødte Østen Brat og Sefren Stamstad paa Loom, paa sin Hustrues Ingelef Biørne Dottr (synes at have været en Brat) samt hendes Brødres Vegne, Alf og Knut, hvilke tiltalede Oudolf Jonson og Engilbregt Hielle (Hielle i Dofre Sogn), paa egne, samt Jens Ifwerson, paa hans Hustrue Ragnilde Endrids Dotter samt Broders Trond Tynelfs Vegne, om Jordegods, efter gamle Alf Stamstada og hans qvinne Hustru Ingeborg biernedotter (hvilke da have været af Adel, da hun faaer Titel af Hustrue, og mueligt af Familien paa Blakar paa Loom).»

Erland Trondsen og hans søster Gunnhild skiftet 14[90?] på Kvarberg i Vågå arven etter sine foreldre slik at Erland skulle ha begge Hellegardene, Sørigarden i Valbjør og 1 hud i Svare, mot at Gunnhild fikk Nørdregarden i Valbjør og 1 hud i Fellese (DN XXI 643).

   I et diplom datert 21.09.1495 på Hvarberg solgte Erland Trondsen gården søndre Valbjør med en åker under nordre Valbjør til Lasse Munk (Lauritz Olavsen Blakar [Munk]%29 (DN III nr. 997). Det ser ut til at det er dette salget det refereres til i herredagsdommen i Oslo 23.06.1558 drøyt 65 år senere hvor Tronds sønner, Erik og Jon, tok tilbake Valbjør på odel og innløste gården fra Henning Lauritzsen Blakar [Munk] etter takst (DN III 1177).

   Dette må innebære et slektskapsforhold mellom Trond eller hans hustru og søsknene som skiftet arven på Kvarberg i 1490.

Vi vet vi ikke hvem som var Tronds far. I litteraturen angis som oftest at hans patronymikon var Eindridsen, uten at dette blir nærmere dokumentert. Det er trolig at antagelsen er basert på følgende setning i Grytting-diplomet fra 1533:

 «.... hvilke tiltalde Oudolf Jonson og Engilbrigt Hielle (Hielle i Dofre Sogn), paa egne, samt

   Jens Ifwerson paa hans hustrue Ragnilde Eidrids Datter samt Broders Trond Tynelfs Vegne, ....» Trond var altså Ragnild Eindridsdatters bror eller halvbror. Om de hadde felles far, blir hans patronymikon «Eindridsen».

Ivar Kleiven antar i «I Gamle Daagaa» (1907-08) at Tronds patronymikon muligens var Peterßon, alternativt Baardßon (side 311-12 og 317).

   I E. A. Thomles artikkel om «Den saakaldte familie Bratt i Gudbrandsdalen», NST II (1929-30), side 97, antas Tronds patronymikon å være Erlandsen. Han skriver: «... Det kan vel derfor ikke være nogen tvil om, at den Erik Trondsen, efter hvem skifte holdtes, var den samme Erik Trondsen, der med broren Jon Trondsen ved en Herrredagsdom av 23. juni 1558 i Oslo fik ret til at indløse fra Henning Munk søndre Valbjørg og en aker under nordre Valbjørg i Vaage, som av deres farfar Erland Trondsen den 21. sept. 1495 var blit solgt til Henning Munks far Lasse Henningsen Munk, ...».

 I Engebret Hougens artikkel «Nogen nye oplysninger om Bjølstad-ætten» NST V (1935-36), side 227-28 antas Tronds patronymikon å være «Eindridessøn».

   Dette gjentas av senere forfattere, som til eksempel:

 Henning Sollied i «Nogen oplysninger om bonde-aristokratiet i Gudbrandsdalen og Hedemarken. 1. Bratt», NST VI (1937-38), side 55, og

 Per Berg i «Kvar vart det av Brattgodset?», NST XI (1948), side 332.

Engebret Hougen skriver i «Nogen nye oplysninger om Bjølstad-ætten», NST V (1935-36), side 226-28 (Den kritikk av Hougen jeg refererer til senere i biografien tror jeg først og fremst gjelder det som er skrevet om Tynnøl i bind III av hans ættesoga, utgitt meget senere):

   «Om Erik Trondssøn vites at han sammen med sin bror Jon Trondssøn ved Herredagsdom i Oslo 23. juni 1558 fikk rett til å innløse Søndre Valbjør i Vaage fra Henning Munk, hvis far Lasse Munk hadde kjøpt denne gård i 1495 av Erland Trondssøn. (Se bind I s. 8 flg. og II s. 97).

   Erik og Jon har vært antatt for sønnesønner av denne Erland Trondssøn, til tross for at deres formodede far "Trond Erlandssøn" ikke kjennes fra noget bevart dokument. Antagelsen viser sig iimidlertid å være feilaktig, idet nærv. meddeler i en pakke dokumenter fra gården Helle (Hellen) i Vaage har funnet et brev som opklarer den rette sammenheng.

   Brevet er skrevet på papir og er i sin helhet bevart bortsett fra at seglene er avslitt. Det er datert Vaage 25. november 1573 "oc anden dag epther paa Lum", og oplyser at Erik Jonssøn på Hellen og hans bror Østen Jonssøn krevet almuen til vidne på at deres far Jon Trondssøn ikke hadde overdratt "Torir Tønøl, som ær enn aff the yngste theris ffaderbrøder", nogen part i Tynnøl i Lesje, men at avtalen var at Tore skulde bli "sidendis en tid lang oc saa vige hver til sine som retferdigt ær".

   Den nevnte Tore Tynnøls fulle navn var Tore Trondssøn Tynnøl og han er mange ganger nevnt i lensregnskapene mellem 1575 og 1590. Han var sønn av Trond Endridessøn på Tynnøl, som har levet mellem ca. 1490 og 1560, og også han er kjent fra flere dokumenter. Tore Trondssøns sønn Trond Toressøn Tynnøl finnes gjentagne ganger i regnskapene 1610-1624, og hans sønn var bl. a. Sivert (eller Sigurd) Trondsson Tynøl, som var en av arvingene efter hustru Barbara Trondsdatter, biskop Jørgen Eriksens enke i Stavanger.

   Som i Bind II s. 118 meddelt gav Tord Tordssøn på Bjølstad, Per Trondssøn på Valbjør og Sivert Trondssøn på Tynnøl avkall for arv efter hustru Barbara ved tinget i Stavanger 24. oktober 1632.

   Tord Tordssøn og Per Trondssøn var, som bekjent, begge sønnesønner av ErikTrondssøn Bjølstad, og det må dermed ansees som sikkert at Eriks bror Jon Trondssøn, som i 1558 var med å innløse Valbjør, er identisk med den i brevet fra 1573 nevnte Jon Trondssøn Helle.

   Trond Endridessøn Tynnøl har således, blandt flere andre sønner, hatt følgende tre: Erik Trondssøn Bjølstad, Jon Trondssøn Helle og Tore Trondssøn Tynnøl samt en datter Barbara Trondsdatter, som var gift 3. gang med biskop Jørgen Eriksen.»

   Videre skriver han:

   «Med hensyn til Trond Endridessøn Tynnøls farsætt er man dessverre bare henvist til gjetning. Man vet at han har hatt en søster Ragnhild Endridesdatter, som var gift med en Jens Iverssøn (Schøning: Reise gjennem Gudbrandsdalen 1775, s. 108 og Dipl. Norv. III nr. 1136), og også at han må ha vært meget nær beslektet med Erland Trondssøn på Valbjør. Sannsynligvis har han vært dennes brorsønn. Likeledes vet man (ifl. Schøning), at han må ha vært beslektet med den av ham nevnte Engelbrett Hielle, eller med «Andulf Bogie» (sikkert fra gården Bøje på Lom). Hvorledes det enn forholder sig med dette kan man iallfall gå ut fra at Erland Trondssøn, da han i 1496 [skal være 1495] solgte Valbjør til Lasse Munk, har vært ugift eller en noget tilårskommen mann uten livsarvinger».

   Hans farsætt behandles også indirekte av Henning Sollied i ovennevnte «Nogen oplysninger om bonde-aristokratiet i Gudbrandsdalen og Hedemarken». På en anetavle (Tabell 2) på side 59 over «Tynnøl-ætten og yngre Bratt'er» fører han en Endride som far til Trond. I parantes skriver han: «Formentlig bror eller svoger av Erlend Trondsson som 1495 solgte garden S. Valberg».

   Tore H. Vigerust var delvis enig. Han uttalte på Bratt-seminaret høsten 2008 at Erik og Jon Trondssønners bestemor må ha vært Gunhild Trondsdatter. I 1503 overdrar hun nemlig Nordre Valbjør til Hamar domkapittel med samtykke fra sine barn. Hun må altså ha hatt etterkommere, mens Erland kanskje ikke hadde det. Da ville i så fall Trondssønnene likevel ha arvet ham. Vigerust foreslo videre at deres far (og Gunhilds sønn) kan ha vært Trond Jonsson, som var lagrettemann 06.12.1527 (DN III 1110), dette fordi brevet lå på Valbjør. Jeg har ikke selv sett referatet fra dette møtet.

Selv har jeg valgt - med en viss usikkerhet - å føre Gunnhild som mor til Trond, og hans patronymikon til Eindridsen[?].
Trond hadde følgende barn (minst): Ca. 1510: Erich, gift med Tore Østensdatter [Bratt], døde ca. 1595 på Rudi. Ca. 1515: Jon, gift med Anne Eriksdatter Glømmen, døde før 1573 på Helle. Ca. 1515: Barbara, gift 1. gang ca. 1530-40 med Tord Østensen Bratt,

                              gift 2. gang før 01.07.1563 med Hans Pedersen i Bergen,

                              hadde ingen barn, døde før 28.09.1606 i Bergen. Tore, nevnt i lensregnskapene mellom 1575 og 1590, døde i 1595 på Tynnøl, Lesja.

01.07.1563 la Eirik Østensen [Bratt] frem et brev med 3 menns segl om at salig Tord Bratt, Eiriks bror, hadde skiftet med sine søsken om farsarven, men da hadde Eirik ikke vært tilstede. Ved skiftet hadde Eirik fått ett forgylt sølvkors på 26 lodd og 16 store brudepenger, som Tord Bratts hustru Barbara Trondsdatter hadde lånt av hans mor da hun skulle kle seg som brud «og drog siden av med samme sølv uten all lovlig minde, så at forne Eirik Bratt hverken fik penger eller pengers værd derfor, hvorfor han anså sig for rettmessig eier av samme sølv, efter at hans mor nu var død». Til dette svarte Hans Pedersen for sin kone at Tord Bratt hadde gitt henne en gård, og at hun skulle ha lagt ut dette sølvet for å betale gjelden hans. Til det svarte Eirik Bratt at hans bror ikke hadde gitt ham noe. Bergens rådstuerett dømde at Hans Pedersen skulle gi arvesølvet tilbake til Eirik Bratt.

   Det har vært diskutert om Barbara også har vært gift med biskop Jørgen Eriksen (1535-1604) som var superintendent i Stavanger fra 1571 til sin død, men dette er neppe tilfelle.

   I et brev datert Vågå 25.11.1573 ble det opplyst at Jons sønner, Erik og Jon, krevde almuen til vidne på at deres far Jon Trondssøn ikke hadde overdratt «Torir Tønøl, som ær enn aff the yngste theris ffaderbrøder», noen part i Tynnøl i Lesje, men at avtalen var at Tore skulle bli «sidendis en tid lang oc saa vige hver til sine som retferdigt ær». Dette forteller oss at Tore var bror til Erich og Jon og at det har vært flere brødre som vi ikke kjenner navnene til.

Det er ikke nevnt noe om med hvem eller med hvilke Trond var gift.

   Henning Sollied skrev i «Nogen oplysninger om bonde-aristokratiet i Gudbrandsdalen og Hedemarken - 1. Bratt», NST VI (1937-38), side 55-56:

   «Efter de forskjellige oplysninger som tidligere er meddelt i nærværende tidsskrift henholdsvis av statsarkivar Thomle, artillerikaptein Sevaldson og ingeniør Hougen, er den yngre slekt Bratt på Bjølstad i Hedalen i mannslinjen ført tilbake til Trond Endridessøn på Tynnøl, som formentlig er født omkring 1495 og døde ca. 1555. Ifølge Ivar Kleiven skal Trond Endridessøn ha vært gift med Aase Østensdatter Bratt av den eldre Bratt-slekt, datter av Østen Guttormssøn Bratt og Tore Tordsdatter, mens ingeniør Hougen (Bd. V, s. 228), uttaler følgende: "Når Ivar Kleiven har anført at Trond Endridessøn Tynnøl var gift med Aase Østensdatter Bratt, kan dette neppe være riktig, iallfall kan hun ikke ha vært mor til Tronds sønn Erik Trondssønn. Ti denne var jo gift med Thore Østensdatter (Bratt) som var Aases søster, og ekteskap i så nær blodlinje var utelukket".

   Det er imidlertid overveiende sannsynlig at Trond Eindridessøn virkelig var gift med Aase Østensdatter. Antagelig bygger Kleivens angivelse på positiv oplysning i et eller annet dokument. Dessuten opføres en "Aase paa Tønnel" i Lensregnskapene 1557-1558, og denne Aase har sikkert vært Tronds enke, så meget mere som navnet stadig går igjen i efterslekten. Absalon Pedersen anfører om Trond Endridessøns datter Barbara Trondsdatter (d. y.), som blev gift i Bergen 2/9 1571 med Hr. Jon Pederssøn Jemt: "hun sigir vere Trond Brattis søster doter" (dette tidsskrift, bd. II, s. 116), og der synes ikke å foreligge klart at Aase Østensdatter må ha vært Trond Endridessøns 2. hustru, og at i hvert fall Tronds eldste sønn Erik Trondssøn - der som bekjent var gift med Aase Østensdatters søster, Tore Østensdatter Bratt, og Barbare Trondsdatter d. æ., Tord Østenssøn Bratts hustru, sannsynligvis også Jon Trondssøn Hellen, var født i tidligere ekteskap.

   Det jordegods som Tynnøl-ætten er i besiddelse av omkring 1600 skriver sig delvis fra Bratt'ene , og allerede herav følger at der her må ha vært en direkte arveforbindelse.»

   Per Berg innvender mot dette i «Kvar vart det av Brattgodset?», NST XI (1948), side 332:

   «4. Aase Østensdotter Bratt, død fyre 1570. Denne kjenner ein berre etter eit utdrag av eit brev frå Bjølstad i Munthes samlingar. Det har vore gjete på at ho skulle ha vore gift med Tron Endridsson Tynnøl, og at ho såleis var stedmor til svogaren sin, Eirik Tronsson på Bjølstad. Denne slutnad er bygd på Absalon Pedersens beretning at Barbro Tronsdotter d. y. - gift i Bergen 1571 - skulle vera Tor Bratts systerdotter, og at det er ei Aase Tynnøl som er nemnt millom dei som reidde ut tiendi på Lesja i 1557. For vidare å få det til å stemme ha ein så late Tron Endridsson Tynnøl vera død omkring 1555, men dette er heller tvilsamt. Kvifor kan ein ikkje heller gifte Aase Østensdotter med ein Tron Tronsson Tynnøl. Ein skal koma nøygare inn på dette under ein utgreiing om Tynnølsætti.»

Om Tronds farsslekt skrev så Engebret Hougen langt senere i «Ættesoge for Gudbrandsdalen, bind III side 17-18 (utgitt i 1974, lenge etter hans død i 1956):

   «Når ein så skal freiste å finne forfedrene åt Trond Eindridsson Tynnøl, syster hans, Ragnhild, og Engebret Hjelle, har vi fyrst og fremst det å byggje på at Engebret Hjelle utan tvil er den same som Engebret Helgesson, og at han har høyrt til eit slektled eldre enn Trond. Det kan derfor heller ikkje vera tvil om at Engebret Hjelle har vore farbroren hans. Trond har såleis vore son åt ein Eindrid Helgesson. Nokon mann med det namnet er nok ikkje nemnt i gamle diplom, men det er ikkje noko prov for at mannen ikkje har levd. Av dei diplom der Engebret Hjelle og Trond Eindridsson er nemnt saman, kan ein ha rett til å slutte at Trond tidleg vart farlaus, og då kan ein ikkje vente at far hans skulle vera nemnt som lagrettemann eller vitne.

   Ein kunne ha tenkt seg at Trond Eindridsson var son åt Eindrid Eiriksson på Bjølstad. Men då Trond knapt er fødd føre 1475 pålag, og sonen åt Eindrid Eiriksson, Guttorm, er f. i 1421 hell 1437, vert aldersskilnaden for stor. Dessutan må ein vera merksam på at i rettssaka om Grytting, Bøje og Krikstad stod Guttorm Bratt og Trond Eindridsson ikkje saman, men var motpartar.

   Den rette Eindrid, utan tvil, kjem vi på spor etter når vi går attende til utgreiinga i fyrste bandet s. 115 og ættetavla s. 121. Det er der opplyst at kona hans Ivar Tjøstolvsson Sandbu var enkje etter ein mann som heitte Eindrid, og at han hadde to sønrer med henne, Helge og Erling, som må vera fødde mellom 1400 og 1410, då halvbroren deira, Gunnar Ivarsson, skal vera fødd i 1412.

   Erling Eindridsson er nemnt ein annan stad óg, som lagrettemann på Lesja 25. mai 1440 i eit diplom som er skrive på Bottem (DN III 759), medan ein ikkje kjenner Helge Eindridsson frå andre kjelder enn alt nemnt.»

I en debatt i Arkivverkets Digitalarkiv - [#27288] «Bratt-slekten i Gudbrandsdalen» - går Tore H. Vigerust sterkt i rette med Hougens analyse:

   #32 - Skrevet 14.03.2005 - 01:37 av Tore H. Vigerust:

 «...., etter nitidig lesning av Engebret Hougens ættesoger og alle kildeutgaver til norsk historie i middelalderen og en tid etter, kom jeg for snart 30 år siden til den konklusjon at Engebret Hougens ættesoge om den såkalte Tynnølætta ikke baserte seg på historiske kilder, men var et fantasiprodukt vesentlig konstruert på ønsketenkning. Det viktige spørsmålet vil ikke være om det kan påvises noe feil hos Hougen, men om det kan påvises noe riktig i hans ættetavler om Tynnøl.»

   #33 - Skrevet samme dag - 01:43 av Tore H. Vigerust:

 «Vi er alle blitt lurt av E Hougen. Nå gjelder det starte på nytt med godt mot og sikre kilder. At alt som tidligere er skrevet, må raderes ut, gjør da ingen ting, siden vi er tilstrekkelig mange som kan ta fatt på en ny runde med forskning omkring denne slekten.»

   Til Hougens forsvar bør kanskje nevnes at han ikke selv publiserte bind II og III av sin ættesoge. De ble utgitt etter hans død basert på hans etterlatte notater! 1 

Det har ikke kommet noe nytt annet enn at Tore Vigerusts teori om at en Trond Jonsson Helle var far til Eirik og Jon Trondssønner. Erik gift til Bjølstad/Rudi og Trond på Helle i Vågå. Trond Jonsson Helle ble en fantasiperson. Trond Jonson var lagrettemann fra gården Aukrust i Bøverdalen i Lom og var en av seks lagrettemenn fra Lom i dommen om Valbjør datert den 6.12.1527(DN III 1110).
Tore Vigerust var en av våre beste forskere i sin tid, men i denne saken tok han feil.

29.5.2023
Hans Petter Engh

Ad kilder til denne personen: Slekter i Vardal og Redalen side 80.

Slektsoppstillinger for Tynnøl ætten:

• https://www.xn--sandsya-u1a.no/Slekt%20fra%20Lesja.pdf
• https://www.familysearch.org/photos/artifacts/141047147?pid=LXM1-FY...
• https://www.familysearch.org/photos/artifacts/155599834?pid=LXM1-FY...
• https://www.familysearch.org/photos/artifacts/140843058?pid=LXM1-FY...
• https://www.familysearch.org/photos/artifacts/138915367?pid=LXM1-FY...
• https://www.familysearch.org/photos/artifacts/138915368?pid=LXM1-FY...